Andreas Benedictow, sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse

Fernanda Winger Eggen, seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk analyse

Rolf Røtnes, fagdirektør i Samfunnsøkonomisk analyse

Allmenngjøring av tariffavtaler er et virkemiddel for å hindre sosial dumping og uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Allmenngjøring innebærer at de deler av tariffavtalen som regulerer arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår, skal gjelde for alle arbeidstakere i området, også de som i utgangspunktet ikke er bundet av tariffavtalen. Loven sikrer tariffestet minstelønn til arbeidstakergrupper som utfører arbeid av samme art som arbeidstakere med tariffavtaler. Dette vurderes som særlig viktig for utenlandske arbeidstakere.

Samfunnsøkonomisk analyse har i samarbeid med SSB, FAFO og NTNU evaluert ordningen på vegne av Arbeids- og sosialdepartementet.

Bakgrunnen for innføring av lov om allmenngjøring var Stortingets godkjenning av EØS-avtalen i 1992. Loven ble imidlertid først aktualisert i 2004 i forbindelse med utvidelsen av EU/EØS.

Utvidelsen førte til en kraftig tilstrømning av arbeidskraft til Norge fra land som Polen og Litauen, og det ble også dokumentert at en vesentlig andel innvandrere hadde lønninger langt under tariffavtalenes minstesatser.

Det første allmenngjøringsvedtaket gjaldt tre tariffavtaler innenfor bygg-, elektro- og verkstedfag på syv landbaserte petroleumsanlegg. Siden har det kommet en rekke nye vedtak.

På kort sikt kan sosial dumping gi lavere kostnader for arbeidsgivere og lavere priser, men samtidig gir lavere lønn et velferdstap for arbeidstakerne. På lengre sikt virker sosial dumping konkurransevridende ved at virksomheter med relativt lavere lønnskostnader vinner fram.

Allmenngjort: Ni bransjar har fått lovfesta minstelønn. Sjå oversikten

Konkurransevridning som følger av at enkeltvirksomheter presser det generelle lønnsnivået nedover er ikke bare uheldig for svakere stilte arbeidstakere. Også produktivtetsveksten i samfunnet påvirkes negativt. Det følger blant annet av at insentivene til å investere i produktivitetsfremmende teknologi reduseres når kostnaden for arbeidskraft er relativt lav. På lengre sikt vil lavere produktivitetsvekst påvirke den økonomiske utviklingen for hele samfunnet negativt.

For å sikre at de ansatte får de lønns- og arbeidsbetingelser som de allmenngjorte tariffavtalene krever, er det vedtatt forskrifter om informasjonsplikt, påseplikt og innsynsrett. En hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører er i overensstemmelse med allmenngjøringsforskriftene. Bestillere har også påseplikt overfor sine leverandører i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører. Informasjon- og påseplikten gjør at store deler av næringslivet i praksis påvirkes av allmenngjøringsloven.

Overordnet konkluderer vi med at ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler er velfungerende.

Den forrige evalueringen fra 2015 fant at allmenngjøring har økt minstelønningene og at lønnsforholdene blant arbeidsinnvandrere ville ha vært adskillig dårligere uten allmenngjøring. I evalueringen viser vi at andelen lavtlønnede gjennomgående faller etter allmenngjøring, både for innvandrere og norskfødte.

Andelen lønnstakere med lønn under den allmenngjorte satsen faller klart året etter allmenngjøring. Dette støttes også i intervju med organisasjonene, der oppfatningen gjennomgående synes å være at vedtak om allmenngjøring bidrar til redusert sosial dumping.

Våre funn indikerer også at allmenngjøring bidrar til å hindre uheldig konkurransevridning i det norske arbeidsmarkedet. Redusert sosial dumping bidrar i seg selv til likere konkurransevilkår, ettersom lønnskostnadene blir tvunget opp i virksomheter som i utgangspunktet vil benytte lavere lønninger enn tarifflønn som konkurransefortrinn. Virksomheter som tidligere drev sosial dumping og tvinges til å øke lønnskostnadene, må enten akseptere lavere profitt eller øke prisene.

I en spørreundersøkelse gjennomført i forbindelse med evalueringen, finner vi at et betydelig antall virksomheter opplever økte kostnader som følge av allmenngjøring. I intervjuer oppga imidlertid samtlige virksomheter at allmenngjøring overordnet har vært positivt for deres næring. Dette begrunnes gjerne med at allmenngjøring har bidratt til å skape likere konkurransevilkår. Noen rapporterer om økt lønnsomhet som følge av redusert konkurranse fra virksomheter som driver sosial dumping.

Vi finner heller ikke tegn til endringer i virksomhetsnedleggelser etter allmenngjøring. Dette indikerer at allmenngjøring tvinger fram omstilling, men uten å være så inngripende at bedrifter må legge ned.

I tillegg til å redusere sosial dumping og uheldig konkurransevridning for det norske arbeidsmarkedet, kunne vedtak om allmenngjøring tenkes å ha utilsiktede effekter. For eksempel var det en god del skepsis både i fagbevegelsen og på arbeidsgiversiden da man åpnet opp for allmenngjøring, blant annet fordi man fryktet at organisasjonsgraden ville falle.

Våre analyser tyder på at allmenngjøring generelt ikke har hatt konsekvenser for organisasjonsgraden eller tariffavtaledekningen i de allmenngjorte områdene. Dette støttes også i intervju og spørreundersøkelse, som om noe finner tegn til svakt positive effekter. Vi finner heller ingen ting som tyder på at allmenngjøring har hatt en negativ effekt på ansettelsen av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn.

Sammenfattet viser evalueringen at allmenngjøring fungerer etter hensikten, gjennom å hindre sosial dumping og konkurransevridning. Spørreundersøkelse og intervju viser at partene er godt fornøyde, og det har framkommet få konkrete forslag til forbedringer. Framskrivninger for arbeidsmarkedet tilsier et betydelig behov for arbeidskraft fra utlandet også framover. Begrunnelsen for allmenngjøring vil derfor ventelig fortsatt være til stede. Vi anbefaler derfor at ordningen videreføres. Vi foreslår heller ikke større endringer, men påpeker noen mulige justeringer, blant annet bedre informasjon, flere tilsyn og strengere sanksjoner mot brudd.