Kommentar:
«Ansvaret for å stenge ned»
Ansvarlig redaktør i ANB
LO Media
Det var helsedirektør Bjørn Guldvog, ikke statsminister Erna Solberg, som 12. mars besluttet å stenge Norge ned.
Terje Pedersen / NTB scanpix
Hvem skal ha ansvaret for å stenge ned landet ved en eventuell ny pandemi?
kjell.werner@anb.no
Det er et betimelig spørsmål som bør stilles når taklingen av korona-pandemien skal evalueres. Da Norge innførte de strenge smitteverntiltakene 12. mars var det helsedirektør Bjørn Guldvog som tok beslutningen om å innføre de mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid. Han hadde fullmakten i smittevernloven. Først da den spesielle korona-loven trådte i kraft 27. mars tok politikerne midlertidig over den formelle makten over smitteverntiltak.
Det hører med til historien at regjeringen hadde gitt helsedirektøren ryggdekning til nedstengningen 12. mars, men den formelle beslutningen lå altså i Bjørn Guldvogs hender. Ap-leder Jonas Gahr Støre foreslår nå å flytte denne makten bort fra Helsedirektoratet og over til regjeringen. Det er i tråd med rådet fra folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg. Men statsminister Erna Solberg (H) vil holde fast på dagens modell. Argumentet er at den gir Helsedirektoratet mulighet til å ta raske beslutninger.
Det virker fornuftig å endre smittevernloven slik at det er regjeringen som fatter de endelige beslutningene når det blir snakk om svært inngripende tiltak overfor befolkningen og næringslivet. Regjeringen har vist at den kan være rask på labben, og slik vil det ventelig også være for framtidige regjeringer. Samtidig ligger det i kortene at regjeringen må basere seg på råd fra både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Disse rådene må selvsagt veie tungt, men det er regjeringen som er best i stand til å veie ulike samfunnshensyn opp mot hverandre.
Det gir legitimitet at slike avgjørelser i siste instans blir tatt politisk. Derfor er det også logisk, slik SV-leder Audun Lysbakken foreslår, at Stortinget kan overstyre regjeringens smitteverntiltak den dagen det skulle komme en ny pandemi. SV-forslaget innebærer at regjeringen skal kunne vedta inngripende tiltak, men disse skal sendes Stortinget slik at et flertall blant våre folkevalgte kan oppheve tiltakene.
Det ble fort bred politisk enighet om korona-tiltakene som ble satt i verk 12. mars. Folk flest støttet også beslutningen om at store deler av det norske samfunnet måtte stenges ned for å takle den alvorlige smittefaren. Men det er ikke gitt at det går like greit hvis eller når vi rammes av en ny pandemi. Derfor er det viktig å være forberedt på en situasjon der det kan bli stor strid om smitteverntiltak. Vi har sett tendenser til slik uenighet når Norge nå gradvis åpnes opp.
Beslutninger som påvirker folks grunnleggende rettigheter og friheter må tas politisk. Det er regjeringen som, via Stortinget, står til ansvar overfor befolkningen. Embetsmannsstatens tid er for lengst over. Norge har et demokratisk valgt folkestyre.
