Kristian Skard

Arbeiderpartiet har det siste året lagt seg på en linje der partiet skal være tøffest i klassen når det gjelder krav til innvandrere.

Knapt noen kvoteflyktninger skal få komme innenfor landets grenser. Stønadene skal kuttes til beinet og det jobbes med asylmottak i utlandet.

Når Frp kommer med sin vante innvandringsfiendtlige politikk svarer ikke Arbeiderpartiet med motstand, men et velkommen etter. Underforstått at Ap allerede er mye tøffere enn dere.

Er det virkelig dette som skal være en fremtidig sosialdemokratisk politikk? Og er det riktig strategi for å gi partiet større oppslutning? Neppe.

Det ble varslet som den kraftigste innstramningen i asylpolitikken på 20 år da arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i vinter la fram forslaget om en ny integreringsstønad for nyankomne flyktninger. Etter planen skal endelig forslag sendes over til Stortinget i løpet av høsten eller vinteren.

Nyankomne asylsøkere skal ikke få sosialhjelp eller bostøtte, men et nytt integreringstilskudd. Den helt konkrete planen er at flyktningene skal få utbetalt mindre penger. Det mener regjeringen skal resultere i at asylsøkerne raskt kommer seg ut i jobb slik at de kan tjene mer penger i arbeidslivet. 

Nå foreligger en rekke høringssvar fra organisasjoner og institusjoner som har vurdert forslaget. Innspillene bør regjeringen lese nøye. Gjerne to ganger. Gjennomgående er mange uttalelser preget av at forslaget ikke holder mål og bør parkeres, eventuelt endres betydelig.

Høringsuttalelsen fra LO er oppsiktsvekkende lesning. Departementet får regelrett stryk, og dette til tross for at intensjonen til Kjersti Stenseng var å styrke arbeidslinjen.

LO angriper den grunnleggende logikken i dette som skal være Arbeiderpartiets nye politikk på feltet – nemlig at innvandrere får så mye penger i offentlig støtte at de velger å ikke jobbe.

«Etter LOs mening er hovedproblemet ikke mangel på insentiver, men mangel på muligheter. Det skapes ikke flere jobber ved at flere får dårligere råd».

Norges største arbeidstakerorganisasjone mener at forslaget kan få motsatt effekt når nyankomne flyktninger ekskluderes fra retten til økonomisk sosialhjelp og bostøtte.

De frykter at den nye integreringsstønaden svekker arbeidsinkluderingen og integreringen og at det leder til mer sosial dumping, økt fattigdom og opphopning av levekårsutfordringer i utsatte boområder.

Tøffe kutt i pengene til innvandrere har vært gjort før, i vårt naboland Danmark. Der foreligger det også forskning. Lavere ytelser gir ikke varig økt sysselsetting. LO påpeker at effekten i beste fall er kortvarig. På lengre sikt fører det til økt fattigdom, dårligere levekår og større sosiale problemer.

LOs kritikk stopper ikke der: «For det andre bryter forslaget med selve fundamentet i den norske arbeidslinjen. Historisk har denne kombinert krav om aktivitet med økonomisk trygghet, og har ligget til grunn for hvordan velferdsordninger skal støtte opp under målet om arbeid til alle».

Flere av høringsuttalelsen viser til at barn kommer til å bli rammet hardest. Dette viser også forskningen fra Danmark. 

Barn som opplevde at familiens ytelser ble kuttet, gjorde det dårligere i skolen og fullførte sjeldnere videregående opplæring. LO viser også til at forskerne fant økt kriminalitet blant guttene, særlig knyttet til økonomisk motiverte lovbrudd.

Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM) har også vurdert forslaget fra regjeringen. Konklusjonen er oppsiktsvekkende.

Det som skal være Arbeiderpartiets historiske omlegging er på kant med flyktningekonvensjonen, Grunnloven og menneskerettskonvensjonen. Intet mindre. I tillegg er det mangler i departementets plikt om en grundig barnets beste-vurdering.

Det er ikke bare tilskuddet til nyankomne flyktninger som skal kuttes på Aps vakt. Antall kvoteflyktninger i år skal kun være 100. Det er nedslående slik verden ser ut i disse dager. Og parallelt med dette jobber blant annet justisdepartementet med et forslag om at det skal opprettes asylmottak i såkalte trygge tredjeland. 

Denne typen asylmottak vet vi lite om. Rett og slett for at det nesten ikke eksisterer i verden. Noen av de landene som har forsøkt seg på denne ordningen, har stort sett blitt stoppet i rettssystemet.

At den norske regjeringen ønsker seg dette, er oppsiktsvekkende.

Ordningen med såkalte trygge tredjeland er ikke at et vennligsinnet land med varmt hjerte åpner sine grenser for flyktninger som egentlig skulle til Norge. Det vi snakker om er store fengsler eller avlåste flyktningleire som vi betaler andre land for å opprette.

Det er viktig at Ap utvikler egen politikk. Nye tider trenger ofte nye politiske svar. Men i det arbeidet kan de ikke se bort fra helt grunnleggende verdier som partiet er tuftet på. AUF og andre krefter på venstresiden som har protestert mot Arbeiderpartiets nye asylpolitikk, har blitt stemplet som moralister. 

En kan heller ikke si at den nye politikken fra Arbeiderpartiet har hatt noen effekt på målingene. Frp som gjerne fisker opp de fleste velgerne som vil ha en strengere politikk på dette feltet, har gått kraftig opp i den samme perioden. 

Forskerne Daphne Halikiopoulou ved Universitetet i York og Tim Vlandas ved Universitetet i Oxford kom i april med en rapport der de hadde undersøkt om sosialdemokratiske partier kan klare å hente velgere tilbake fra ytre høyre. Høyrepartiene har som kjent gått fram over hele Europa.

Velgere som gikk til ytterliggående partier på grunn av misnøye med arbeidsliv, lønn, velferd og offentlige tjenester, er det mulig å hente velgerne tilbake med. Men hos velgergruppen som er mer ideologisk innvandringskritiske, er det ikke mye å hente.

Regjeringen bør endre eller trekke forslaget om at innvandrere verken skal få sosialstønad eller bostøtte. Forslaget er dårlig, forholder seg ikke til virkeligheten og forhåpentligvis ikke en vei for sosialdemokratiet.