Jo Moen Bredeveien

Kommentator i Dagsavisen

HELL I TRØNDELAG: Hva var det som nettopp skjedde?

Trond Giske vant nominasjonskampen i Sør-Trøndelag Arbeiderparti og vil toppe lista til stortingsvalget neste høst. Det var ikke så uventet. Men måten det skjedde vil prege Arbeiderpartiet i kjerneområdet Trøndelag i årevis. Og kan bli kostbart – også for partiledelsen i Oslo.

Det er vanskelig å finne store nok ord i det vanlige vokabularet vi bruker om norsk politikk til å beskrive det som utspilte seg på et konferansehotell i Trøndelag denne lørdag ettermiddagen. En skuffet delegat på den tapende side kalte det «et kupp». Det er ikke helbom.

For det som skjedde etter at Giske ble valgt med 76 mot 57 stemmer til motkandidat Per Olav Hopsø, var nesten uvirkelig å være vitne til.

AUF-lederen i Trøndelag, Kristine Holden, varslet umiddelbart etter at resultatet var klart at AUF trakk alle sine kandidater på lista. De nektet å stå på samme liste som Giske, en mann Holden fra talerstolen omtalte som «en som i årevis har trakassert og pressa ut» AUF-ere fra partiet.

I minuttene som fulgte ble det klart at AUF-erne ikke var alene. Ni av de 16 som flertallet i valgkomiteen hadde innstilt på lista, endte med å trekke seg. Giske-fløyen var godt forberedt, og spilte umiddelbart inn forslag til erstatteEn etter en ble de så valgt inn uten motstand. Det betyr at alle de 15 navnene på lista består av folk som er lojale til Trond Giske.

I klartekst: Det betyr at Trond Giske nå har full kontroll, og får gode allierte med seg inn på Stortinget neste høst. Og det betyr at Arbeiderpartiet i Trøndelag nå tilhører Trond Giske.

Hva det betyr for alle som ikke tilhører Giske-fløyen i partiet er det litt vanskeligere å si for mye om på kort sikt. Mange av dem vil nok bruke de neste dagene på å tenke grundig over sin politiske framtid.

Giske-motstanderne tilhører et flertall av kommunepartiene sør i Trøndelag, men på grunn av de 57 delegatene fra Trondheim – alle Giske-lojalister etter at han og hans Nidaros «rensket» delegatlisten i forkant av dagens nominasjonsmøte – utgjorde de et mindretall av delegatene.

Deres motivasjon til å drive valgkamp er helt på bunn etter det de fra talerstolen i forkant av voteringen kalte «skittent spill» og «utpressing» fra den vinnende siden. Opptil flere av dem ga beskjed om at en liste med Giske på topp ville innebære at kommunepartiet deres ikke vil drive valgkamp til høsten.

Det er ord sagt i affekt, selvsagt. At alle som ikke har hoppet ombord på Giske-toget trakk seg fra lista tyder likevel på at mange mener alvor. Splittelsen er total.

Trond Giske og hans mannskaper må derfor trolig reise fylket rundt i et voldsomt tempo til høsten for at Arbeiderpartiet skal være synlig i trønderske kommuner utenfor Trondheim, Malvik, Oppdal og Røros – de fire kommunepartiene som gikk inn for Giske-alternativet.

Giske har vist en formidabel evne til å mobilisere tidligere. Nidaros Sosialdemokratisk Forum, hans nye maktbase, er alene nok til å underbygge en slik påstand. Det er derfor for tidlig å avskrive Trøndelag Arbeiderpartis mulighet ved valget, men demobiliseringen av store deler av fylkespartiet er likevel det siste en hardt prøvet partileder Jonas Gahr Støre trenger nå.

Giske selv vil bare diskutere politikk, kunne han fortelle mediene og andre som vil høre når seieren var klar. «Nå er vi ferdig med de interne stridighetene», slo han fast.

«Han er skamløs», mumlet en delegat på vei ut. «Har alltid vært det».

Det har vært harde fronter lenge, og begge sider har kjørt hardt. Nå står en seierherre tilbake. Og Trøndelag Arbeiderparti avdeling sør beskrives trolig best som en branntomt.

Så gjenstår det å se hva som reiser seg av ruinene.