Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Alle ble overrasket over forslaget. Mange ble sjokkert. Verken LO eller NHO var tatt med på råd, slik seg hør og bør når det gjelder slike ting.

Forslaget innebærer en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent for lønnsinntekter over 750.000 kroner.

Regjeringen betegner avgiften som «et situasjonsbetinget tiltak» som er nødvendig for å finansiere store ekstraordinære utgifter på statsbudsjettet for 2023. Avgiften skal innbringe 7,7 milliarder kroner til statskassen.

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum trengte disse ekstramilliardene for å kunne sette to streker under svaret.

På meg synes dette å være et panikktiltak som ble trukket opp av hatten i siste runde. Alternativet var å bruke flere oljemilliarder, noe som vil føre til at Norges Bank hever styringsrenta mer enn det som i utgangspunktet er fornuftig.

NHO-sjef Ole Erik Almlid er naturlig nok på krigsstien.

Den nye arbeidsgiveravgiften blir jo en stor utgift for mange av landets bedrifter. Men også i LO er det stor bekymring. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO kommer med en forsiktig kritikk.

Han poengterer at den nye avgiften vil redusere bedriftenes lønnsrammer. Bjørnstad krever derfor en presisering fra Stortinget der det slås fast at den nye avgiften bare skal gjelde for 2023.

Historien forteller oss at en midlertidig avgift kan fort bli ordinær.

Forløperen til dagens moms ble innført 1. juli 1935 som en «midlertidig omsetningsavgift for kriseformål». Bakteppet var krisa som den gang førte til forliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet.

Denne midlertidige avgiften ble raskt en fast inntektspost. Neste år vil staten håve inn nær 400 milliarder kroner i moms.

Nok en gang er det Arbeiderpartiet og Senterpartiet som tyr til en midlertidig avgift.

Det er lettere sagt enn gjort å finne 7,7 milliarder på en alternativ måte. Men budsjettet er på 1.700 milliarder, så det bør absolutt være mulig.

Effekten av den nye arbeidsgiveravgiften synes klar: Bedriftene må selvsagt dekke inn avgiften før de kan disponere resten av overskuddet fritt. Kaka til fordeling i nye lønnsoppgjør blir dermed mindre.

Avgiften forslås i en tid hvor økte priser for lengst har spist opp tilleggene i årets lønnsoppgjør. Gapet blir altså større.

I statsbudsjettet kan vi lese at den nye arbeidsgiveravgiften skal virke omfordelende, siden den bare gjelder for inntekter over 750.000 kroner.

I den grad avgiften demper etterspørselen etter arbeidskraft, kan den ifølge regjeringen bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet. Roger Bjørnstad kjøper ikke den forklaringen. Det gjør heller ikke jeg.

Si det som det er, Støre og Vedum. Dere trengte pengene. Ferdig snakka.

Avgiften vil gjøre vondt verre for både bedrifter og ansatte.   

Kommentar: «Kuttet i dagpenger er et arbeidsuhell som må rettes opp»