Kommentar:
«Avgifter har sin pris»
Nordmenn grensehandlet Sverige for 12 milliarder kroner i fjor.
Martin Guttormsen Slørdal
Saken oppsummert
Koronakrisen har gitt oss en god illustrasjon på effekten av grensehandelen.
kjell.werner@anb.no
Nordmenns mulighet til å handle i Sverige har midlertidig falt bort. I fjor ble det handlet for 12 milliarder kroner på andre siden av grensen. Hvis denne omsetningen flyttes hjem til norske butikker og Vinmonopolet, vil det kunne skape over 8.000 arbeidsplasser i Norge. Samtidig vil den norske staten og flere kommuner tjene 3,7 milliarder kroner på en stopp i grensehandelen.
Her står vi overfor et klassisk dilemma. Høye avgifter på alkohol, tobakk og sukkerholdige varer begrunnes i hensynet til folkehelsen. Avgifter skal få oss til å holde igjen på bruken av slike varer og nytelsesmidler. Problemet er bare at Norge ikke er noen isolert øy. Vi er en del av en globalisert verden. Grensehandelen er jevnt stigende.
Det hører også med til historien at vi her har en regional og uheldig dominoeffekt. Svensker drar til Danmark mens dansker drar til Tyskland for å handle billigere der. Svaret bør være en avgiftsmessig harmonisering innad i EU/EØS-området. Alternativet er unødvendige reiser hvor nasjonalstatene og klodens klima blir tapere.
På andre siden av Kjølen er det mye som er billigere i butikkene og ikke minst i Systembolagets utsalg. Mye av denne prisforskjellen kan tilskrives det høye norske avgiftsnivået på typiske lokkevarer. Og når nordmenn først er på såkalt Harry-tur, tar vi ofte mer med i handlekurven enn det som er høyst nødvendig – også varer som er like dyre i Norge.
Høye avgifter har altså en pris på flere områder, som må vurderes opp mot nytten. Høyres programkomité går inn for å sette ned avgiftene på alkohol og sukker. Dette er som musikk i ørene til Frp, mens KrF protesterer. Andre politikere sitter unnfallende stille i båten. Avgiftene på tobakk og snus er det ingen som tør å snakke om, selv om mye av grensehandelen dreier seg om slike nytelsesmidler.
På toppen av dette kommer landbrukspolitikken, som også har sin pris i form av at norsk kjøtt, ost og melk er dyrere enn svensk. Men den norske landbrukspolitikken bør vi holde fast ved, for den er mye bedre enn den svenske. Det er bare å se hvor avfolket den svenske landsbygda er, så bør man forstå verdien av å ha et landbruk over hele Norge.
Grensehandelen er et problem som det bør være mulig å begrense. En gyllen middelvei kan være å sette ned avgiftene på øl, vin, snus og sukker. Det mest bedagelige er kanskje å fortsette som vi stevner, altså la grensehandelen blomstre opp igjen når korona-pandemien er et tilbakelagt stadium. Men det vil være å følge strutsens dårlige eksempel, stikke hodet i sanden.


Nå: 0 stillingsannonser