Anne Hege Strand og Arne Grønningsæter

Vi har studert innføringen av «forsterket ungdomsinnsats i NAV». Ungdomsinnsatsen i NAV har ikke vært særlig mye diskutert i media. Dette til tross for at unge utenfor arbeidslivet er et problem som opptar mange.

Målet for innsatsen er å få flere unge i arbeid og aktivitet, og siden 2017 har alle landets NAV-kontor vært pålagt å tilby enhver person under 30 år som registrerer seg ledig hos NAV, en individuell og arbeidsrettet oppfølging innen åtte uker. Det betyr at alle unge har rett til personlig oppfølging fra NAV og ellers rett til ytelser etter gjeldende regelverk. Noen unge vil har rett til dagpenger fordi de har vært i jobb tidligere, mens mange av de unge som registrerer seg, vil ikke ha hatt mye kontakt med arbeidslivet, men kan ha krav på andre ytelser som arbeidsavklaringspenger eller sosialhjelp.

Debatt: «Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

NAV har jobbet godt med å innføre forsterket ungdomsinnsats. De har opprettet ungdomsteam og ungdomskontakter, de har laget lokale jobbklubber for ungdom og ansatt veiledere med ansvar for å følge opp både unge ledige og arbeidsgivere (såkalte jobbspesialister). NAV-veilederne samarbeider med arbeidsgivere, private tiltaksarrangører, videregående skoler, distrikspsykiatriske sentre (DPS), fastleger, boligkontor og en hel rekke andre aktører for å hjelpe unge over i jobb. Fristen for oppfølging innen åtte uker overholder de med god margin.

De fleste unge som kommer til NAV, har sammensatte behov. Ofte er det de økonomiske behovene som er den umiddelbare grunnen til at de oppsøker NAV. Unge vil som andre NAV-brukere ha ulike rettigheter og behov når det gjelder inntektssikring. Vi finner at innsatsen de ansatte i NAV retter mot unge i liten grad er betinget av hva slags ytelse unge kvalifiserer for.

Kommentar: «Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst»

Mange av de unge som oppsøker NAV, kommer over i arbeid, og særlig er NAV flinke til å hjelpe de unge som har en fullført utdanning, å finne arbeid. Samtidig kan vi ikke dokumentere at flere unge har kommet i arbeid som følge av at ungdomsinnsatsen ble innført. Vi finner derimot at noen flere unge har gått fra NAV til utdanning. Vi har målt effektene om lag ett år etter innsatsen ble innført og det kan være at overgangen til arbeid for unge vil øke over tid. Vi mener derfor at NAVs ungdomsinnsats bør videreføres i all sin bredde og tyngde. Innsatsen bidrar til en systematikk i ungdomsoppfølgingen og fører til at unge prioriteres. Dette er svært viktig for å ha en arbeidsrettet oppfølging av god kvalitet og for å hjelpe unge ledige over i jobb. Vi vil imidlertid peke på to mulige områder hvor ungdomsinnsatsen kan styrkes ytterlige.

De unge som blir stående igjen som langtidsledige hos NAV, er i stor grad unge som har andre utfordringer, inkludert helseplager. Når de unge får et stort nok behov for penger, så oppsøker de NAV. Dette tar for mange unge flere år. I mellomtiden har de sittet hjemme hos foreldrene sine. Mange har hatt en progresjon i psykiske helseplager. Noen av plagene er dokumentert av leger, mens andre helseplager blir «oppdaget» og etter hvert utredet etter at de unge kommer til NAV. Ikke sjelden finner legene en diagnose som gir grunnlag for arbeidsavklaringspenger. Nesten 70 prosent av de unge under 30 år som har mottatt arbeidsavklaringspenger, har en dokumentert psykisk lidelse, 30 prosent har andre diagnoser. Bak ungdomsledigheten ligger det altså et betydelig psykisk helseproblem.

Debatt: «Vi vil ikke slutte å krangle om regningen før Stordalen, Thon og de andre baronene har betalt sin del. Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp»

Vårt første forslag er derfor at ungdomsinnsatsen i framtiden må fokusere på å bedre samarbeidet mellom NAV og helse, og da særlig psykisk helse. For de NAV-ansatte kan det være vanskelig å samarbeide med helsesektoren. Et samarbeid eies ikke kun av én. For å lykkes bedre med arbeidsinkluderingen av unge mener vi derfor at det vil være avgjørende at det legges sterkere føringer og utvikles bedre modeller for samarbeid mellom etatene som skal hjelpe unge i arbeid og etatene som skal hjelpe unge som sliter psykisk. Dette er en kompleks og omfattende oppgave som vil kreve stor innsats. Men mye tyder på at samarbeidet per i dag ikke er godt nok, og unge med psykiske helseplager framstår som en gruppe som lider under dette.

Vårt andre forslag er knyttet til det faktum at en del unge bruker lang tid før de kommer til NAV. Det kan være mange årsaker til dette, noe som bør kartlegges bedre. Men vi mener det er viktig å rette oppmerksomheten mot denne «usynlige» gruppen, de unge som ikke er i arbeid eller utdanning, de utenfor som ikke er registret hos NAV. Ett tiltak som i mange år har vært prøvd ut i videregående skole, er en oppsøkende tjeneste (oppfølgingstjenesten) som kontakter og følger opp unge som står i fare for å droppe eller som allerede har droppet ut av skolen. Oppfølgingstjenesten har ansatte som ringer, SMSer og kontakter unge i et forsøk på å hjelpe dem tilbake i videregående.

Debatt: «Vil du jobbe så lenge sinnet og kroppen holder? Da får vi håpe du ikke er ansatt i stat eller kommune»

Det finnes ikke et tilsvarende tiltak rettet mot unge som har «droppet ut av NAV» eller rettere sagt «ikke har droppet innom NAV». Vi vet at unge som venter lenge med å oppsøke NAV, også opplever en negativ utvikling i psykiske helseplager. Det bør derfor vurderes å opprette en tjeneste rettet mot unge ledige som ennå ikke har oppsøkt NAV. NAV driver per i dag ikke oppsøkende virksomhet. Nå er det opp til de unge selv å oppsøke NAV. Og det gjør de også, men det tar for lang tid. Kunne vi ha vurdert muligheten for at NAV kom til de unge? Forslaget er herved fremmet.

Unge arbeidsledige trenger å bli sett, hørt og forstått. Forsterket ungdomsinnsats i NAV legger et utmerket grunnlag for nettopp dette. Det beste vi kan gjøre for unge ledige er rett og slett å forsterke «forsterket ungdomsinnsats».

Denne kronikken ble først publisert på oslomet.no 18. februar.