Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
Debatt
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer»
Rusreformen engasjerer, men debatten er preget av synsing og politikere med moralsk panikk. Hva er dere redde for?
Reaksjonene kom umiddelbart da regjeringen la frem forslag om ny rusreform. Opposisjonen kalte den en gavepakke til gategjengene. Landsgruppen for helsesykepleiere hevdet at den tar fra dem nærmest alle verktøy for å følge opp ungdom som ruser seg. Andre ble eksperter på brukerdoser over natten.
Vi håper inderlig at helsesykepleierne har andre verktøy. Som sosialarbeidere vet vi at trygge, respektfulle relasjoner er grunnlaget for hjelpearbeid, ikke trusler om straff. Forskning viser at fravær av straff ikke tas som et signal om at «alt er lov». Det er til å undre seg over at noe så opplagt medfører så mange feilslutninger.
Rusreformen er ikke en legaliseringsreform. Den tar innover seg tung kunnskap om hva som virker og ikke. Hjelp og straff hører ikke sammen. Straff er ment som et onde, men det er ikke sånn at med ondt skal ondt fordrives i ruspolitikken. Etter reformen vil narkotika fortsatt være illegalt. Bruk og besittelse skal avdekkes. Politiet har anledning til å visitere, men det skal gis hjelp, behandling og oppfølging.
Kommentar: «Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst»
Det er foreslått to grenser for hvor mye stoff en kan ha på seg uten å bli straffeforfulgt. Den laveste skal være terskel for straffefrihet og den høyeste skal som hovedregel gi påtaleunnlatelse. All annen befatning med narkotika, som innførsel, tilvirkning og salg skal fortsatt straffeforfølges.
Det siste vi vil, både som foreldre og fagpersoner, er at ungdommene våre skal skli ut i destruktiv rusbruk. Vi skjønner at mange er bekymret. Men hva er det vi er redd for? At vi kommer til kort overfor barn og unge hvis vi ikke kan true med politiet?
Om vi som samfunn kun når ungdommer gjennom trusler om straff er det virkelig grunn til bekymring. Heldigvis når vi dem gjennom inkluderende skoler, gode fritidsarenaer, trygge boområder, omsorg og omtanke, og ved å være tett på dem i hverdagen. Det er krevende, det er komplekst og krever riktig kompetanse.
Det trengs sosialfaglig kompetanse for å skape motivasjon og tillit i møte med utsatt ungdom. Unge må gis nye sjanser, selv når de feiler. Feil må ikke klebe ved dem som pletter på et rulleblad som innskrenker handlefrihet og jobbmuligheter i voksenlivet.
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig. Kommunene må bygge opp solide rådgivende enheter som har tilstrekkelig kapasitet og handlingsrom. De trenger tverrprofesjonell kompetanse til å møte mennesker med rusrelaterte utfordringer, uavhengig om de er unge førstegangsbrukere eller mennesker med tung avhengighet.
Rusreformen fordrer at hjelpeinstansene drar i samme retning. Det er mulig å få til, dersom det er politisk vilje. Som sosialarbeidere håper vi Stortingets behandling av rusreformen preges mer av fakta og forskning, og mindre av følelser og fordommer.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin