Camilla Barth, saksbehandler hos Jussformidlingen

Er du ansatt i privat sektor er utgangspunktet at du har rett til å jobbe frem til du fyller 72 år. For offentlige tjenestemenn som jobber i staten eller for en arbeidstaker som er meldt inn i Statens Pensjonskasse (SPK) er den alminnelige aldersgrensen 70 år. Den samme aldersgrensen gjelder for ansatte i kommunen som er meldt inn i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Den alminnelige aldersgrensen i privat sektor ble i 2015 endret fra 70 år til 72 år. Endringen er et resultat av at levealderen og følgelig pensjonstiden blir lenger. Arbeidsmiljøloven åpner også for at arbeidstaker og arbeidsgiver kan bli enige om et lenger arbeidsforhold. Denne muligheten har du ikke som offentlig ansatt, da arbeidstakeren i utgangspunktet er pliktig til å gå av en måned etter nådd aldersgrense.

Kommentar: «Det er dypt urettferdig at de fattigste pensjonistene i Norge ikke kan løftes fordi det skaper uro i systemet»

Jussformidlingen stiller seg uforstående til hvorfor aldersgrensen for offentlig ansatte skal være lavere enn den alminnelige aldersgrensen i privat sektor. I mange tilfeller vil arbeidsoppgavene innenfor privat og offentlig sektor være den samme, og en forskjellsbehandling i alder vil derfor være i strid med arbeidsmiljølovens regler om vern mot aldersdiskriminering.

Det er nærliggende å anta at bakgrunnen for forskjellen er å sikre en god pensjonsordning ved at arbeidstakeren skal meldes inn i SKP eller KLP. Vi ønsker å bemerke at pensjonsordning i seg selv ikke er en god begrunnelse som legitimerer generell forskjellsbehandling. Begrensningen vil gå særlig hardt utover de arbeidstakerene som ikke har oppnådd full pensjon innen fylte 70 år. Jussformidlingen kan uansett ikke se at en god pensjonsordning i seg selv er et godt argument for å forskjellsbehandle arbeidstakerne i privat og offentlig sektor.

Nye regler fra 1. februar: 15 spørsmål og svar om ny pensjonskonto

Hovedargumentet for å øke aldersgrensen fra 70 år til 72 år i arbeidsmiljøloven var at flere arbeidstakere skulle jobbe lenger, noe som er nødvendig da levealderen fortsetter å øke. Motargumentene til å heve aldersgrensen var kostnadene for arbeidsgiver, ved for eksempel i større grad måtte tilrettelegge arbeid for eldre ansatte. En annen negativ ringvirkning var at arbeidsgiver kunne bli mer restriktive mot å ansette eldre arbeidstakere i frykt om å holde disse i arbeid lenger.

Det er betenkelig at det offentlige pålegger private arbeidsgivere å ta på seg denne plikten, men fraskriver seg fra å gjøre det samme. Aldersgrensen i offentlig sektor stenger for at arbeidstakere som er arbeidsdyktige og villige til å jobbe har mulighet til dette. Begrensningen skaper et spenn mellom pensjonsalder og levealder, i et arbeidsmarked som allerede er preget av en stor eldrebølge og lave fødselstall.

Vi kan ikke se at det er noen god begrunnelse for at den alminnelige aldersgrensen skal være ulik i privat og offentlig sektor. Arbeids- og sosialdepartementet bør derfor sette ned et utvalg for å vurdere om aldersgrensen også bør økes i offentlig sektor.

Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba wergeland forklarer