Jørn-Tommy Schjelderup, konstituert administrerende direktør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) 

De færreste virksomheter kan i dag kikkes nærmere i kortene enn private barnehager. Barnehagene har etter loven ikke anledning til å belastes kostnader som ikke direkte vedrører godkjent barnehagedrift. Ved kjøp av husleie eller andre tjenester fra eier eller eiers nærstående, har barnehagene ikke lov til å foreta transaksjoner for høyere beløp enn det som ville vært avtalt mellom uavhengige parter.

Bakgrunn: «Barnehager må kikkes i kortene»

At dette blir overholdt, skal kontrolleres av revisor og tilsynsmyndighet, og et resultatregnskap sendes hvert år til tilsynsmyndigheten for kontroll.

Så er både barnehagene og vi i PBL enige i at det å drive virksomheter finansiert av fellesskapet innebærer særlige forpliktelser. Derfor bør vi til enhver tid ha best mulig systemer for kontroll og for å bygge opp under barnehagenes legitimitet.

PBL støttet i fjor hovedtrekkene i Solberg-regjeringens forslag om innføring av regnskapsmessig skille mellom barnehager i konsern. PBL har også vært en pådriver for å etablere et nasjonalt og uavhengig tilsynsorgan som fra og med 1. januar 2022 kontrollerer bruken av offentlige midler i private barnehager.

Derimot stiller PBL seg svært kritisk til reguleringer som svekker den økonomisk likeverdige behandlingen av barnehager, eller som svekker forutsigbarheten.

Det opplever både vi i høyeste grad at flere av forslagene til flertallet av det partssammensatte Storberget-utvalget gjør.

Dette gjelder for eksempel spørsmålet om nedjustering av kapasiteten i barnehagene når det er flere barnehageplasser enn barn i barnehagealder lokalt.

Her gjentar kommentator Kjell Werner en noe seiglivet myte om barnehagesektoren, nemlig at det nærmest er en automatikk i at kommunene må redusere kapasiteten i sine egne barnehager dersom det er nedgang i antall barn i barnehagealder:

«Når behovet for barnehageplasser totalt blir lavere, vil dagens system føre til at reduksjonen utelukkende må tas ved å legge ned kommunale barnehager. De private får tilskuddet sitt uansett.»

Dette er ikke riktig, av to grunner.

For det første får en privat barnehage ikke mer tilskudd enn det antall barn som har plass i barnehagen.

I den grad det er riktig at nedgang i barnetall lokalt fører til større nedgang i kommunale enn private barnehageplasser, er dette en konsekvens av hvilke barnehager foreldre foretrekker.

Det mener vi er et riktig og viktig prinsipp. De enkelte foreldre kjenner sine barn og sin livssituasjon best. Og de vet mer enn ordføreren om hvilken barnehage som best dekker familiens behov. Alternativet er at kommunen legger ned barnehageplasser som familier vil ha, for å verne om barnehageplasser som familiene ikke ønsker.

Denne skaper debatt: – Vi kan ikke ta støyten, sier barnehageansatte Camilla

Den andre grunnen til at påstanden ikke korrekt, er at det siden 2017 har vært like stor nedgang i private som i kommunale barnehageplasser på landsbasis.

Forskjellen er at en nedjustering i kommunale barnehager ofte blir en politisk sak, mens private barnehager selv justerer kapasiteten i takt med familienes ønsker.

Derfor er ikke problemet at dagens finansieringsmodell ikke er egnet til å håndtere denne utfordringen, som kommentatoren hevder. Det reelle problemet er at dagens system ikke er bygget for å sikre at alle barnehager kan etterleve gjeldende og fremtidige nasjonale normer for kvalitet og innhold.

PBL og våre medlemsbarnehager er opptatte av å ivareta mangfoldet og styrke kvaliteten i Barnehage-Norge. Siden barnehageforliket i 2003 har utviklingen i sektoren vært en sjeldent stor suksess innenfor offentlig finansiert velferd.

Dette ønsker vi å bygge videre på, til beste for barn, familier, ansatte og samfunnet som helhet.

Mye lest: Barnehagen hadde overskudd på mange millioner hvert år. Nå truer de med at barna ikke får nye leker