Kommentar
«Barnehager under lupen»
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) strammer inne regelverket for private barnehager.
Knut Viggen
Regjeringen strammer inn regelverket for private barnehager.
kjell.werner@anb.no
Nå skal det bli vanskeligere for de store konsernene å trikse til seg ekstra overskudd fra barnehagene. Hver barnehage skal være et eget selskap som leverer fullstendig regnskap.
«Vi vil sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til bedre barnehager for alle barn, ikke til profitt for eierne», sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) da hun la fram flere forslag til endring i barnehageloven. 1. januar 2022 opprettet Ap/Sp-regjeringen en nasjonal tilsynsfunksjon for å kontrollere økonomien i private barnehager. Nå følger regjeringen opp med fornuftige lovendringer som setter tilsynet i stand til å utføre sine oppgaver.
270.000 barn går i barnehage. Om lag halvparten av disse barna er i private barnehager. Mange av de private barnehagene er i dag eid av store konsern som går godt økonomisk. De siste årene har det vært en heftig politisk diskusjon om profitten i denne sektoren. «Vi kan slett ikke utelukke at det realiseres superprofitt i denne bransjen», sa Knut Storberget da utvalget han ledet la fram sin barnehagerapport i juni 2012.
På denne bakgrunn har Ap/Sp-regjeringen lovet å stramme inn regelverket for private barnehager, og nå ligger altså de første forslagene på Stortingets bord. Ett av disse er å regulere salg og kjøp av barnehager strengere. Historien har jo vist at mange av de private barnehagegründerne har tjent store summer på å selge livsverket, som indirekte var finansiert av offentlig tilskudd og foreldrebetaling.
I dag er det tillatt å drive annen virksomhet i samme selskap som en privat barnehage. Flere barnehagekjeder driver for eksempel renholdsbyrå og eiendomsdrift. Her ligger det muligheter til å «melke» systemet. Det samme gjelder det faktum at barnehagene kan ta opp dyre lån, som de egentlig ikke trenger, i eget konsern. På den måten risikerer vi at offentlige penger går til eierne og ikke barna. Det er fornuftig å tette disse smutthullene, slik regjeringen nå foreslår.
Bakteppet er barnehageforliket i 2003. Den gang gjaldt det å få fart på utbyggingen av barnehager. Flere private aktører var en del av suksessoppskriften. Men nå har vi full barnehagedekning og synkende fødselstall. Dermed blir behovet for barnehageplasser mindre.
Problemet er at reduksjonen må møtes ved å legge ned kommunale barnehager. Dagens system er nemlig slik at de private får tilskuddet sitt uansett. Kommunene risikerer å bli den tapende part, mens de private barnehageeierne kan toe sine hender. Tonje Brenna lover en gjennomgang av finansieringssystemet. Storberget & co har vist vei. Det er ingen grunn til at barnehagene her skal være unntatt prinsippet om lokalt selvstyre. Kommunene må ikke bli sittende igjen med Svarte-Per.
Reaksjon på denne kommentaren: «Misvisende om tilskudd til private barnehager»