Kjell Werner

Næringslivet har i stor grad økt prisene mer enn nødvendig for å dekke inn økte kostnader i dyrtiden.

Det viser ferske beregninger fra Statistisk sentralbyrå. SSB karakteriserer dette som et «ekstra-påslag», og det skjer både i Norge og utenfor landets grenser.

«Både utlendinger som selger til Norge og norske bedrifter som selger i hjemmemarkedet har økt prisene sine mer enn vi kunne forvente basert på utviklingen i resten av økonomien», sier SSB-forsker Julia Skretting til Aftenposten.

Hun hevder at prisstigningen uten ekstra-påslaget ville ha vært under fem prosent de siste tre kvartalene i fjor og første kvartal i år.

Den faktiske prisveksten i den samme perioden var mellom 6,4 og 6,6 prosent.

Mesteparten av prisveksten skyldes ytre faktorer, som Russlands invasjons-krig i Ukraina og rådyr elektrisk strøm. Men på toppen av dette har bedriftene altså lagt på litt ekstra.

SSB-analysen viser at norske industribedrifter og utenlandsk industri som selger til Norge er de største synderne.

Banker og virksomheter i enkelte tjenestenæringer har også benyttet muligheten til å velte ekstrakostnader over på både forbrukere og andre kunder.

Men det finnes også et lyspunkt:

Norsk industri som er skjermet for global konkurranse har ikke lagt på prisene noe ekstra. For å gjøre bildet komplett, må vi ta med at svak kronekurs og importert inflasjon også slår inn i Norge, både overfor bedrifter og husholdninger. Importprisene for forbruksvarer har økt markert, men dagligvarebutikkene har også plusset på mye ekstra den siste tiden.

Vi står overfor en global utfordring. SSB-forskerne viser til «økt vektlegging av profitthensyn i prisdannelsen siden pandemien brøt ut». For å få bukt med den høye prisstigningen har sentralbanker verden over hevet styringsrentene.

Norges Bank er intet unntak i så måte, og det er ventet at den norske sentralbanken følger på med en ny renteheving torsdag. Det er godt håp om at vi snart har nådd rentetoppen.

Problemet er at profitthensynet gjør vondt verre i dagens situasjon. De aktuelle bedriftene karer til seg en større del av kaka.

Prisene stiger mer enn det som ellers ville ha vært tilfelle, noe som i neste omgang fort fører til økte lønnskrav. Vi ender da i en lønns- og prisspiral hvor alle blir tapere. De som har minst, blir hardest rammet.

Det er på tide at næringslivet viser større samfunnsansvar, både hjemme i Norge og i verden rundt oss. Den norske samfunnsmodellen, slik den en ment å virke, bør være et forbilde for alle.