JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kronikk

«Boligprisene er for høye»

Jeg synes det blir for ille når voksne mennesker i full jobb ikke har råd til å kjøpe bolig i byen de vokste opp i, skriver Harald Grønskar.

Jeg synes det blir for ille når voksne mennesker i full jobb ikke har råd til å kjøpe bolig i byen de vokste opp i, skriver Harald Grønskar.

Colourbox.com

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Dette er om min opplevelse rundt det å komme inn på boligmarkedet for 2 år siden.

Kan du tenke deg hvordan det er å spare penger i årevis, å disiplinert unngå å bruke penger på ferier, dyrt sportsutstyr og byturer. Ha den samme telefonen i fem år for å ikke kaste bort penger unødvendig, alt for å bygge egenkapital for å kjøpe bolig. Jeg kjøpte TVen min på tilbud i 2013, den har jeg fortsatt. Som vekter er ikke lønna god, men jeg passet godt på den personlige økonomien min, og for litt over to år siden trodde jeg at forholdene lå til rette for at jeg omsider skulle komme inn på boligmarkedet; fast hel stilling og egenkapital. Det burde ha vært nok, men det var det ikke. Boligprisene var for høye.

Jeg kunne så klart ha kjøpt bolig på egen hånd, 10 kvadratmeter med sovehems og kjøkkenkrok. Eller 15 kvadrat i et bokollektiv med felles kjøkken og bad. Jeg kunne eventuelt ha valgt å flytte milevis hjemmefra, og sagt hadet til alt av sosialt liv med vennene mine i byen, for ikke å snakke om de økte transportkostnadene rundt det å kjøre bil til og fra jobb. Men jeg har hatt flaks, heldigvis har jeg foreldre som kunne hjelpe meg. Det er så klart ikke gøy å være en selvstendig voksen person som må krype til korset og be foreldrene om penger, men det var den eneste måten jeg kunne komme inn i boligmarkedet i Oslo på en seriøs måte.

Mye delt: Henning (28) drømte om sin egen leilighet. Koronaen har gjort ham sjanseløs på boligmarkedet

Jeg synes det blir for ille når voksne mennesker i full jobb ikke har råd til å kjøpe bolig i byen de vokste opp i. Når årevis med disiplinert sparing ikke er tilstrekkelig for å få lån, fordi inntektsgrunnlaget ikke ligger til rette for å betjene lånet. Bolig koster for mye for vanlige folk, og det kan ikke være slik at man må være avhengig av familie for å komme inn i boligmarkedet, det er ikke alle som har det sånn. Jeg har hørt før at dersom man er misfornøyd med lønna så kan man utdanne seg å få bedre jobb, men er arbeidsmarkedet slik at alle bare kan gjøre det? Samfunnet trenger at en del oppgaver blir gjort, oppgaver som ikke betaler godt, men noen må gjøre det.

Hvor skal så disse menneskene bo? Skal vi forvente at grupper med fremmede mennesker flytter sammen for å ha råd til å kjøpe, eller at alle har hvert sitt bøttekott? Det virker ihvertfall som om boliger må bli mindre og mindre for at folk skal ha råd til å kjøpe dem. Eller må folk ta til takke med å betale skyhøy husleie, slik at de realistisk sett aldri får råd til å kjøpe selv? Hvem tjener på det? Noe må gjøres med boligprisene i byene, det må være mulig for vanlige folk å ha anstendige boforhold i rimelig avstand til jobben sin.

Mye lest: Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40

Fått med deg denne? Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg

Warning
Annonse
Annonse