Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Vinterens strømsjokk er ikke bare et blaff. Sjefen i Norges vassdrags- og energidirektorat, Kjetil Lund, sier at vi må forberede oss på unormalt høye strømpriser i hele år. Høye gasspriser ute i Europa og lav fyllingsgrad i norske kraftmagasiner er de to viktigste årsakene til de høye strømprisene. Bare mye nedbør over Norge kan hjelpe oss over den neste kneika.

«Landet skriker etter mer kraft. Vi kan hjelpe til», sier lederen for verkstedet hos Rainpower, Christian H. Horneman, til FriFagbevegelse. Den tradisjonsrike bedriften Rainpower på Sørumsand har spesialisert seg på å bygge løpehjul til kraftverk. Det er et stort tankekors at bedriften nå har så lite å gjøre at 14 ansatte blir permittert.

De rekordhøye strømprisene har vært et gjennomgangstema i den politiske debatten i flere måneder. Vi må regne med at energipolitikk fortsatt vil stå sentralt i lang tid framover. Kortsiktig hjelper staten nå til med å ta deler av strømregningen. Statsminister Jonas Gahr Støre åpner klokelig for at det kan bli slik statlig strømstøtte også etter mars, når gjeldende ordning etter planen skal opphøre.

Videre må politikerne sørge for å få litt sterkere statlig styring over strømsystemet, slik at vi unngår nye strømsjokk. Det må utredes hvordan utenlandskablene virker inn på strømprisen og om det eventuelt er fornuftig å endre på regelverket for disse. Regjeringen har lovet å sette ned en energikommisjon. Den må jobbe under høytrykk, for det haster med å få fakta og konkrete løsninger på bordet.

Et viktig poeng er at Norge fortsatt må være sikret å få kraft nok fra utlandet i de årene hvor det er lite nedbør. Det handler også om å utveksle kraft på ulike tider av døgnet. Elektrisk strøm er ferskvare. Det er bare vannet bak demningene som kan lagres.

Nord og sør i Norge bør også knyttes sammen med kabler. Bare på den måten kan strømprisene bli mer like innenlands. Det er et paradoks at den nordlige landsdelen er fritatt for moms på strømregningen når kraftprisen nå er mye lavere i nord enn i sør.

Men det er bare ett grep som kan sikre at Norge beholder relativt lave strømpriser. Vi må få mer innenlands kraftproduksjon. Enkelt forklart har Norge et kraftoverskudd på drøye 10 prosent i år med normal nedbør. Om få år vil det ikke lenger være et slikt overskudd, for behovet for elektrisk strøm er ventet å øke. Statnetts prognoser spår at det årlige strømforbruket vil øke fra 139 terawattimer (TWh) til 185 TWh i 2030.

Innen den tid skal de norske klimagassutslippene reduseres med 55 prosent. Dette må til for å hindre at kloden blir for varm. Det grønne skiftet innebærer en storstilt overgang fra fossil til elektrisk energi. Elbiler er bare begynnelsen. Oljealderen er på hell, men slett ikke over. Plattformene på sokkelen må derfor elektrifiseres. Norsk gass bør brukes til å produsere utslippsfri hydrogen. Eksisterende industri må videreutvikles, og vi må bygge ny grønn industri.'

Det store spørsmålet er så hvordan Norge skal kunne øke strømproduksjonen. Svaret er det ikke så lett å finne. Alle ønsker vi oss billig og ren strøm i tilstrekkelige mengder. Men hvor skal den komme fra? Vernede vassdrag bør etter min mening fortsatt være vernet. Atomkraftverk er det liten stemning for i Norge. Og godt er det, for man har ennå ikke funnet noen tilfredsstillende løsning på avfallsproblemet.

Vindkraft på land er derimot et godt alternativ, men de færreste blant oss ønsker seg en vindmøllepark i umiddelbar nærhet. Vindmøller til havs er derfor en bedre løsning, men det ligger lenger fram i tid og er mer kostbart.

Og så har vi de nærmest glemte mulighetene som ligger i oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Dette er løsningen som «alle» vil ha. Gjennom en slik modernisering av gamle kraftverk kan vi få 10 TWh elektrisk kraft, altså et betydelig potensial. Dette kan utløses uten at naturverdier går tapt.

Men her er det dessverre økonomiske motkrefter som slår inn. Da strømmen var billig lønte det seg ikke for kraftverkseierne å investere i oppgradering. Når strømmen nå er dyr, taper kraftverkene på å stenge av turbiner for å foreta en modernisering. Politikerne har justert noe på skatteregimet slik at det skal lønne seg å investere i turbiner, vannskovler eller hva det måtte være. Men heller ikke dette synes å være nok til å utløse en investeringsflom.

Statkrafts Knut Fjerdingstad mener situasjonen ikke er lysere enn som så. Han viser til at Statkraft siden 2005 har økt produksjonen med tre prosent gjennom opprusting og utvidelser. Det har gitt 1,5 TWh ny energiproduksjon. Arbeiderpartiets Sverre Myrli er slett ikke fornøyd. «Det er helt utrolig at kraftselskapene ikke benytter anledningen til å oppruste kraftverkene vi har», sier Myrli.

Norge er fra naturens side velsignet med mye ren kraftproduksjon fra våre vassdrag. Ressursene i de allerede utbygde fossene må utnyttes enda bedre. I dag går for mye kraft til spille i mange av landets gamle kraftverk. Kortsiktig profitt må vike i dette regnestykket. Nå gjelder det å rette blikket mot det magiske året 2030.

Politikerne og kraftverkseierne må kjenne sin besøkelsestid. Det er på høy tid å få enda mer fart på turbinene som produserer fornybar elektrisk strøm. Det enkleste er ofte det beste.

Debatt: «Kraftselskapene tar superprofitt på salg av strøm. Nå må politikerne ta grep»