JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Den norske regjeringen bør være krassere i ordbruken

Dette er forståelig nok en kinkig sak for både Nato-sjef Jens Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre, skriver Kjell Werner.

Dette er forståelig nok en kinkig sak for både Nato-sjef Jens Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Jonas Gahr Støre må tydelig fordømme bruken av klasevåpen.

kjell.werner@anb.no

USA vil levere klasevåpen til Ukraina.

Klasevåpen er bomber, granater og stridshoder som åpner seg i lufta og sprer hundrevis mindre sprengladninger over et stort område.

Mange av de små bombene går ikke av og blir dermed såkalte blindgjengere som lett kan sprenge ved berøring. Klasevåpen påfører dermed sivilbefolkningen død og umenneskelige lidelser.

Norge har vært pådriver for å få vedtatt en internasjonal avtale mot klasevåpen.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg og daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre gikk foran som gode eksempler.

I 2008 kom representanter for over 100 nasjoner sammen i Oslo og skrev under på en FN-avtale som la ned forbud mot all produksjon, lagring, anskaffelse, eksport og bruk av klasevåpen.

Men USA, Ukraina og Russland er blant landene som ikke har skrevet under på denne konvensjonen.

Dermed står disse landene «fritt» til å bruke slike våpen. Russland har allerede tatt i bruk klasevåpen i sin grufulle invasjonskrig i Ukraina. Og nå har altså USA nølt seg til å stille opp for Ukraina med leveranse av klasevåpen.

Begrunnelsen er at ukrainerne er i ferd med å gå tomme for ammunisjon.

Samtidig minker USAs lager av artillerigranater dramatisk. Derfor blir svaret klasevåpen. Det hører med til bildet at USAs klasevåpen er gammeldagse og ikke har vært brukt siden 2003.

Det er et tankekors at Ukraina i dag vinner fram med moderne og mer presise våpen.

Nato-sjef Jens Stoltenberg poengterer at alliansen ikke har noen holdning til klasevåpen-konvensjonen.

Årsaken er det enkle faktum at Nato-landene må være enige i ett og alt. Alliansen baserer seg på konsensus. Flertallsbeslutninger eksisterer ikke.

Det er imidlertid opp til de enkelte medlemslandene å ta en beslutning om forsyninger av våpen og militært utstyr til Ukraina.

Samtidig gir Stoltenberg en indirekte støtte til Ukraina ved å uttale seg slik: «Russland bruker klasevåpen for å drive angrepskrig mot et annet land. Ukraina bruker klasevåpen for å beskytte seg mot en angriper».

Dette er forståelig nok en kinkig sak for både Nato-sjef Jens Stoltenberg og statsminister Jonas Gahr Støre. Dilemmaet ligger i det faktum at Russland allerede bruker klasevåpen i sin krigføring i Ukraina.

«Vi tar avstand fra all bruk av klasevåpen», sa Støre tidligere i år. 

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) var søndag forsiktig i sine uttalelser. «Vi fraråder bruk av klasevåpen», sa hun og la til at det er et norsk ønske at flest mulig land undertegner konvensjonen som forbyr bruk av klasevåpen.

Den norske regjeringen bør være enda krassere i ordbruken når Nato-toppene denne uka møtes. Jonas Gahr Støre må tydelig fordømme bruken av klasevåpen.

Vi forventer klar tale om dette i Vilnius.

Annonse
Annonse