Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Etter å ha forhandlet nesten ett døgn på overtid ble det enighet i lønnsoppgjøret for industrien. Med riksmeklerens hjelp klarte Fellesforbundet i LO og YS-forbundet Parat til slutt å bli enige med arbeidsgiverne i Norsk Industri. 28.000 industriarbeidere slapp å gå ut i streik.

Rammen i industrioppgjøret innebærer en lønnsøkning på 3,7 prosent. Det gir en solid forbedring i kjøpekraft, sett på bakgrunn av at prisstigningen i år anslås til å bli på 3,3 prosent. Industriarbeiderne får fire kroner mer i timen. Resten av den avtalte rammen forutsettes å bli tatt ut i lokale tillegg på den enkelte bedrift. De lavtlønte i teko-industrien får ytterligere to kroner i timen.

To år med pandemi og den pågående krigen i Ukraina utgjør naturlig nok et utfordrende bakteppe. Mange bedrifter har blitt økonomisk rammet av pandemien, og krigen skaper usikkerhet for andre bedrifter. Men nå er pandemien på hell, politikerne har hjulpet bedrifter over kneika og store deler av det norske næringslivet melder igjen om gode økonomiske utsikter.

Sjefen i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, satte i utgangspunktet en smertegrense på 3,5 prosent lønnsøkning. Blir det gitt enda høyere lønnstillegg, vil bedriftene tape konkurransekraft i forhold til utlandet, var beskjeden. Men arbeidsgiverne strakk seg ytterligere for å unngå en storstreik. Etter et par år med moderate lønnstillegg, og for manges vedkommende svekket kjøpekraft, er det høyst berettiget at den jevne lønnstaker nå kan gå i pluss.

Den norske modellen for lønnsdannelse har som forutsetning at industriens tåleevne må legge malen. Alternativet er en skadelig lønnsspiral som fører til at norske industriarbeidsplasser, og verdiskapningen i disse, blir ofret på andre lønnstakeres alter. Fellesforbundet i LO går derfor i front og forhandler først. Dette frontfaget setter dermed normen for øvrige lønnsoppgjør.

Nå blir det spennende å se hva som skjer i påfølgende lønnsoppgjør, både i privat og offentlig sektor. LO-familien er tradisjonelt lojal til frontfaget. Unio-familien har derimot klart signalisert at offentlig sektor må få en enda større ramme, altså mer enn de 3,7 prosentene som ble gitt i frontfaget. Mye tyder på at både lærere og sykepleiere nok en gang vil gå til streik.

Men nå er det først og fremst på sin plass å gi ros til partene i industrioppgjøret. Forbundsleder Jørn Eggum sto på kravene. Han kunne vise til at det var stor streikevilje i Fellesforbundets rekker. Og arbeidsgiverne skjønte alvoret. Første del av det som uærbødig blir kalt vårens vakreste eventyr fikk en lykkelig slutt.

Det er godt håp om at industriarbeiderne vil stemme ja i uravstemningen. Slik fungerer norsk lønnsdannelse på sitt beste når det utvises kollektiv fornuft.