JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Debatt

«Det er behov for profesjonsutdanning i bærekraft og bærekraftig utvikling»

Opprettelsen og videreutviklingen av profesjonsstudier innen bærekraft bør løftes til landets høyeste ledelse – Stortinget, skriver Sveinung Gundersen.

Opprettelsen og videreutviklingen av profesjonsstudier innen bærekraft bør løftes til landets høyeste ledelse – Stortinget, skriver Sveinung Gundersen.

Colourbox

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Vi står overfor et stortingsvalg der nye og tidligere representanter skal innta landets viktigste forsamling og talerstol.

De skal styre og lede landet vårt i en krevende tidsepoke. Vi har aldri tidligere stått overfor større utfordringer mht. klima, og klodens eksistens.

Levesettet og ressursforbruket i den rike del av verden tilsier et behov for 2,7 kloder. Hvis alle levde som oss i Skandinavia vil behovet innebære cirka fire kloder, mens et levesett som i USA tilsier hele fem kloder. Hvordan kan vi løse utfordringene? Og hvem skal lede og styre denne utviklinga? Dette er spørsmål en bør stille seg!

Til alle tider har kunnskap og utdanning vært løsninger på våre samfunnsutfordringer. Nå er miljøkunnskap og samarbeid over landegrensene viktigere enn noen gang. Dette tilsier at vi bør ha en profesjonsutdanning (bachelor og master) på dette fagfeltet. Det vil si et studium som ivaretar miljø-, økonomi – og samfunnsperspektiv, og interaksjonen og balansen mellom disse fagelementene. Altfor ofte ser vi at fokus blir retta mot økonomiperspektivet, og dermed blir miljø- og samfunnsperspektivet de tapende fagelementene.

Ser vi på utdanningssystemet for bærekraftig samfunnsutvikling i landet vårt, har vi over flere år hatt et dårligere utdanningssystem enn land det er naturlig å sammenligne oss med. I dagens arbeids- og næringsliv skal det rapporteres på bærekraft. I praksis betyr det at det er behov for å utdanne sakkyndige i alle virksomheter. Det er grunn til å anta at vi nå står overfor de samme utfordringene som da arbeidsmiljøloven ble oppretta. Det var sterke krefter som argumenterte mot at utslipp av skadelige miljøgifter skulle begrenes eller fjernes. Innføring av arbeidsmiljøloven har medført at de fleste virksomheter i dag har HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) i sitt organisasjonskart, noe vi i dag tar som en selvfølge.

Opprettelsen og videreutviklingen av profesjonsstudier innen bærekraft bør løftes til landets høyeste ledelse – Stortinget. Saken er så viktig og nødvendig at vi bør ha klare politiske føringer gitt av vårt storting. Dette er en kamp som må vinnes når det gjelder bærekraftig samfunnsutvikling. Det er ingen tid å miste! Og dette er politikk! En sosialdemokratisk regjering er de som best kan ivareta dette behovet.

Annonse
Annonse