Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Finanstilsynet anbefaler at regjeringen strammer inn forskriften som regulerer mulighetene for å få boliglån.

Forslaget møter motbør fra en rekke hold. Norges Bank, NHO og Finans Norge er blant aktørene som vender tommelen ned.

I dag er beskjeden til bankene at nye låntakeres gjeld ikke må overstige fem ganger brutto årsinntekt.

Finanstilsynet vil senke denne grensen til 4,5. Videre foreslås det å stramme inn bankenes mulighet til å fravike hovedregelen, altså bruke sunt bondevett i enkelte situasjoner.

Tilsynet vil halvere kvoten for slik fleksibilitet fra ti til fem prosent av lånemarkedet.

Den aktuelle boliglånsforskriften ble innført i 2015.

Bakgrunnen var høy gjelds- og boligprisvekst. Den gang var rentene fallende, og det ble spådd en periode med relativ lave renter.

Det lå an til en sterk gjeldsvekst, og det ble også et faktum. Forskriften har blitt endret og videreført tre ganger.

Den gjelder for både bolig- og forbrukslån. Finanstilsynet foreslo å stramme inn for to år siden, men da valgte Erna Solbergs regjering ikke å stramme inn like mye som tilsynet foreslo.

Nå er det finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) som har en tilsvarende sak på sitt bord.

Men ved denne korsveien er bildet annerledes. Boligprisene er på vei ned, og renta er på vei opp. I dagens situasjon er det klokt å legge vekt på Norges Banks vurdering. «Å redusere maksimal gjeldsgrad og fleksibilitetskvotene kan bidra til å redusere oppbygging av sårbarhet i husholdningssektoren.

Samtidig kan en slik innstramming begrense mange husholdningers tilgang på finansiering», uttaler den norske sentralbanken i byråkratiske vendinger.

Enkelt sagt er beskjeden fra en rekke fagmiljøer denne: Det negative omslaget i norsk økonomi vil bli forsterket dersom regjeringen strammer inn boliglånsforskriften. Her må vi ta høyde for at Norges Bank har signalisert ytterligere renteoppgang. Det hører også med til bildet at den samlede gjeldsbelastningen har avtatt noe.

Eiendom Norge, som organiserer eiendomsmeglerkjedene, mener at forskriften bør oppheves. Det vil etter vår mening være uklokt med et slikt frislipp. Faren for at vi får en boligboble som sprekker er fortsatt til stede. Regjeringen bør derfor legge seg på en gyllen middelvei, altså beholde forskriften uforandret.

Norges Banks pengepolitikk og regjeringens finanspolitikk synes å virke, hver for seg og sammen.

Det er å håpe at prisstigningen blir dempet og at vi dermed kan se rentetoppen om ikke så altfor lenge.

I denne situasjonen er det viktig at terskelen for å kunne komme inn på boligmarkedet ikke blir ekstra høy ved at det strammes inn på lånemulighetene.

Det er nok at renta gjør jobben. En dobbel smell vil gjøre vondt verre.