Jo Moen Bredeveien, kommentator i Dagsavisen

En frekk vegglus, eller var det frekkere enn flatlusa? Det er tydeligvis slik vi snakker om hverandre i norsk politikk i år. Og prisen for den aller frekkeste må gå til Høyre, som anklager venstresiden for å være en trussel mot velferdsstaten.

I Høyre-leder Erna Solbergs egne ord i Dagens Næringsliv heter det at «venstresiden sakte, men sikkert, skroter den norske velferdsmodellen».

La oss gjenta for leseren som ikke kunne tro hva hun nettopp leste: Høyre anklager venstresiden for å skrote den norske velferdsmodellen. Det er ikke en overivrig uttalelse partiet senere går tilbake på heller. Snarere heter det fra nestleder Henrik Asheim at «det er også helt sant» i Politisk kvarter.

Høyre har nemlig fått det for seg at venstresidens kamp mot dårlige ansettelsesforhold og profitt i velferden truer det vi holder aller kjærest med Norge.

Betyr det at Høyre mener at med mindre vi lar skattepengene våre gå til å gjøre noen ekstremt rike på å drive barnehager og sykehjem, så må vi si adjø og god natt til den norske velferdsstaten?

At med mindre vi tillater at ansatte skvises på lønn og pensjon, så bør venstresiden slutte å føle seg som velferdsstatens grunnlegger, utvikler og høye beskytter?

Ja. Men nei.

For det er jo ikke slik Høyre og høyresiden snakker om saken. Høyre og dets venner vil bare ha en velferdsmiks, de, der offentlige, private og ideelle omsorgstilbud samarbeider, «på det offentliges regning og med det offentlige som bærebjelke», som det heter i Erna Solbergs egne ord i Dagens Næringsliv.

Slikt gir folk valgfrihet, bidrar til innovasjon, og fører til bedre kapasitet, ifølge Høyre.

Og lønnsdumping i bunnen og milliardformuer helt øverst, kan vi legge til. Og alt dette vil vi få mer av om høyresiden vinner valget om to uker. Vi loves en storstilt privatisering av helse- og omsorgstjenester.

Det er likevel ikke dette alene som gjør Høyre til den aller frekkeste hittil i valgkampen, for å holde oss til sjargongen. Forsøk på stempling av politiske meningsmotstandere er en akseptert del av spillet, og alle er tilsynelatende innforstått med at graden av sannferdighet kan variere i disse stemplingsforsøkene.

Det er ordvalget som avslører at Høyre og høyresiden seiler under falskt flagg. Ordene de bruker – og ikke bruker.

Venstresiden bruker gjerne betegnelsen «kommersielle» aktører om … vel, de kommersielle aktørene i velferden. På deler av venstresiden kalles de sågar «velferdsprofitører», hvilket er et hardt men i bunn og grunn presist uttrykk for hva vi har med å gjøre.

Det handler tross alt om aktører som har som mål å gjøre profitt på velferd. Altså at eierne skal sitte igjen med en pen slant penger etter at tjenesten er utført, husleia betalt og de ansatte har fått sin lønn.

Når Høyre snakker om disse aktørene, heter de «private». Dermed kan de sauses sammen med aktører med røtter tilbake i caritas-tradisjonen i kristendommen – altså religiøse, ikke-statlige aktører som har bidratt med pleiehjelp og omsorg på denne siden i påvente av det hinsidige.

Slik forsøker høyresiden å skjule det betydelige skillet mellom ideelle velferdsaktører og de som har profittmotiv. Denne røykskyen av en ordbruk er ikke tilfeldig. Den er snarere en del av en langsiktig plan.

Tilbake i 2019 lanserte de to arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og NHO Handel og service rapporten «Morgendagens utfordringer». Konklusjonen kommer fram i undertittelen: «Behov for en velferdsmiks».

Rapporten understreker at tre typer aktører må bidra på omsorgsområdet: Offentlige, ideelle og kommersielle – eller «private», som de konsekvent kalles i rapporten. Og av Erna Solberg og resten av Høyre og høyresiden.

Nettsiden velferdsmiks.no finnes fortsatt. «Den norske modellen, en velferdsmiks!», står det stort over forsida.

Høyresiden har mer å by på når det kommer til å tilsløre forsvaret for profitt i velferden. I fjor opprettet NHO en ny landsforening. For en «vekstnæring som fortjener et løft i det offentlige ordskiftet», ifølge direktør Karita Bekkemellem – altså kommersiell helsenæring, barnehager og omsorgsaktører.

NHO og høyresiden vet at folk flest slett ikke ønsker seg profitt i velferden, og forsøker å unngå å tone flagg. Kanskje nettopp derfor heter denne nyeste NHO-landsforeningen Geneo. Akkurat passe generisk og anonymt og ingen aktører som tjener penger på offentlig velferd å se her, så bare gå videre, takk!

Og slik går dagene. Høyre og høyresiden jobber hardt for å framstille venstresiden som bakstreversk – og nå også en trussel mot velferdsstaten vår. Mens den selv frenetisk feier og feier for å holde farlige ord under teppet.

Vi trenger ikke verken flatlus eller vegglus. Det burde holde å slå fast at høyresiden i norsk politikk har frekkhetens nådegave.