JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Det har gått fra vondt til verre. Alle må få sin fastlege»

I flere år har det vært rapportert om krise for fastlegene, skriver Kjell Werner. (Illustrasjonsfoto)

I flere år har det vært rapportert om krise for fastlegene, skriver Kjell Werner. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Fastlegekrisen øker i omfang. Nå er det 150.000 nordmenn som står uten sin faste lege.

kjell.werner@anb.no

Bare siden i fjor høst har det blitt 26.000 flere i denne køen. Helsedirektoratet får stadig flere bekymringsmeldinger. Problemet er at mange leger slutter som fastlege. Samtidig er det vanskelig å rekruttere nok nye fastleger rundt om i landet.

Det er drøyt 20 år siden vi alle fikk våre egne fastleger. Ordningen er et stort gode for Ola og Kari, og den var lenge en suksess. Men i 2011 vedtok Stortinget å overføre mange sykehusoppgaver til kommunene. Dermed fikk fastlegene mer å gjøre. En rapport fra 2018 kunne fortelle oss at en fastlege da jobbet i snitt 56 timer i uka. I 2020 streiket fastlegene for å få bedre vilkår, men denne konflikten ga ingen uttelling.

I mai 2020 la daværende helseminister Bent Høie (H) fram en handlingsplan for å styrke fastlegeordningen, men disse tiltakene har ikke hjulpet på situasjonen. Siden den gang har det blitt 66.000 flere nordmenn som står uten fastlege. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har arvet disse problemene, og hun har lovet å bedre vilkår for fastlegene.

I flere år har det vært rapportert om krise for fastlegene. Høsten 2019 ble det lagt fram en evaluering som fortalte at hver tidende fastlege ønsket å slutte. Hovedårsaken var den store arbeidsmengden. Krisen kan altså ikke bare løses med mer penger. Det viktigste grepet bør være å avlaste fastlegene for arbeidsoppgaver som de strengt tatt ikke behøver å utføre. På den måten kan fastlegene bruke mer tid på pasientene og samtidig unngå for lang arbeidsdag.

Helsedirektoratet uttrykker en klar bekymring i en fersk rapport om fastlegesituasjonen. Parallelt med den manglende legeveksten i kommunene beskrives en stor vekst av helprivate allmennlegetjenester. «Bekymringen er at en svekket kommunal allmennlegetjeneste går ut over de mest sårbare pasientene, som ikke har tilgang til eller mulighet til å betale helprivate aktører for allmennlegehjelp». Vi ser et alvorlig sykdomstegn på en utvikling som vil gi økt sosial ulikhet i helse og forverret sykdom for de blant oss som faller mellom to stoler i helsevesenet.

Ap/Sp-regjeringen har allerede innført høyere basisfinansiering og kortere pasientlister, men dette er langt fra tilstrekkelig. Regjeringen bør snarest legge på bordet en kraftfull pakke for å styrke fastlegeordningen. Dette vil være en lønnsom «investering» for det offentlige. Alternativet er nemlig at sykehusene og den øvrige kommunale helsetjenesten blir påført ekstra store utgifter. Men viktigst av alt: Det handler om pasienter som blir skadelidende når de ikke har sin egen fastlege. Resepten synes å være klar.

Annonse
Annonse