JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

Det logiske er at aldersgrensen i arbeidslivet økes gradvis

Høyere pensjonsalder er en naturlig følge av den store pensjonsreformen fra 2011, skriver Kjell Werner.

Høyere pensjonsalder er en naturlig følge av den store pensjonsreformen fra 2011, skriver Kjell Werner.

Colurbox

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
Det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist.

Regjeringen vil øke den reelle pensjonsalderen gradvis i takt med økt levealder.

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) avslører at regjeringen vil følge hovedtrekkene i anbefalingene fra pensjonsutvalget.

«Jeg mener det er fornuftig å øke aldersgrensene gradvis. Gjør vi det for brått, vil det få noen rare utslag», sa Brenna nylig til E24.

Pensjonsutvalget har foreslått å erstatte dagens aldersgrense på 67 år med en bevegelig grense som øker gradvis og nær i takt med at Ola og Kari i snitt blir eldre.

Opplegget er at aldersgrensen over tid øker med to tredeler av forventet økt levealder. For eksempel vil de som er født i 1980, måtte jobbe til de blir 69 år.

Fikk du med deg LOs reaksjon? LO stiller ett klart krav til ny pensjonsalder

Det er selvsagt positivt at nordmenn flest lever lenger og oftere enn før er relativ friske langt opp i alder.

Dette er gode nyheter både for den enkelte og samfunnet. Samtidig byr dette på en stor utfordring, siden det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Her oppstår det et finansieringsbehov, og dette blir enda vanskeligere å dekke inn etter hvert som inntektene fra oljevirksomheten faller.

Lege advarer: Flere blir uføre hvis pensjonsalderen økes

Tallenes tale er klar. Statistisk sentralbyrå anslår at gjennomsnittlig levealder her til lands vil øke til 87 år i 2040 og 90 år i 2060.

I år blir snittalderen 81 år for menn og 82 for kvinner. For 30 år siden var situasjonen at menn i snitt ble 74 år mens kvinnene ble 80.

Høyere pensjonsalder er en naturlig følge av den store pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011.

Reformen innebærer at det skal lønne seg å stå lenger i jobb. Samtidig ble det åpnet for å kunne ta ut pensjonsytelser fra fylte 62 år.

Reformen virket raskt etter hensikten. Flere valgte å utsette pensjonsalderen litt. Men etter 2016 har kurven flatet ut. Nå er gjennomsnittlig avgangsalder 65,5 år.

Regjeringens forslag til justering av pensjonsreformen legges fram i neste måned.

Arbeidsministeren har røpet hovedinnretningen, men detaljene gjenstår å se.

Det store spørsmålet er om regjeringen klarer å finne et system som gir brukbar pensjon til dem som må gå av tidlig - de som er utslitt, men ikke kvalifiserer til uføretrygd.

«Det kommer vi til å måtte jobbe videre med. Vi skal berøre det i stortingsmeldingen, men jeg tror ikke vi kommer til å svare fullt ut», innrømmer Brenna.

2011-reformen var et slags sparetiltak. Det viktigste grepet i så måte var å justere pensjonen for økt levealder. Det var da det reelle slaget sto.

Nå gjelder det å følge opp i samme spor. Det logiske er at aldersgrensen i arbeidslivet økes gradvis.

Warning
Annonse
Annonse