Det er fort gjort å bli lei når klimapolitikkens øverste mål tilsynelatende er ett skritt fram og ett tilbake, skriver Stian Bromark.
Ole Berg-Rusten / NTB
Kommentar
Det skal regjeringen ha – den forsøker ikke å bli populær
Vi er gode til å fikse problemer. En dag må vi slutte å lage dem.
Hvis du har oppholdt deg noen uker rundt Middelhavet denne sommeren, har du kanskje lagt merke til at mange olivenbønder har dekorert de majestetiske 500 år gamle trærne sine med ultrastygg plast.
Årsaken er prosaisk. Noen henger opp brukte halvannenliters plastflasker de har konvertert til olivenfluefeller med vannoppløst ammoniakk i, andre har hengt opp den tomme posen med sprøytemidler de har brukt for å holde olivenflua og ugresset på avstand.
Det siste framstår som et større mysterium enn det første. Bonden vet jo selv hva han har sprøytet med, hvorfor signalisere det til omverden?
Posene er en varseltrekant til de gamle, svartkledde bestemødrene som trasker rundt i morgentimene på jakt etter blader og urter. De går fra olivenlund til olivenlund og tar det de finner av spiselige vekster. Bladene og urtene havner så på restauranter eller blir serverte til familiemiddagen, med sitron, salt og olivenolje til.
Posene er altså ikke bare for å varsle andre, det er også en garanti mot at bonden selv blir servert mat som inneholder plantegift. Altruisme og egoisme går opp i en høyere enhet. Men problemet (sprøytemidler) er ikke fiksa. Problemet er bare flytta på.
Denne snedige logikken finner vi igjen i diskusjonen om elektrifiseringen av gassfabrikken på Melkøya utenfor Hammerfest. Fabrikken står for vårt største enkeltutslipp av skadelige klimagasser.
Regjeringen har bestemt at man skal gjøre fabrikken fornybar med strøm fra land innen 2030, mens gassen som pumpes opp 145 kilometer lenger ut i havet, vil forbli like miljøfiendtlig som før.
Konsekvensene, foruten at gass- og oljealderens utfasing blir utsatt til en annen tidsepoke, kan bli at kraft generelt blir dyrere i nord og at annen (grønn?) industri vil få for lite energi. Reindrift og natur vil trolig også bli skadelidende. Derfor har mange partier på Stortinget som tidligere var for, nå blitt imot.
Det skal regjeringen ha – den forsøker ikke å bli populær. Kun 15 prosent av de spurte i nord synes det er en strålende idé å elektrifisere anlegget på Melkøya.
Politikk består ofte av veivalg der egennytte og særinteresser kolliderer med allmennyttige gevinster og kortsiktig pragmatisme konkurrerer med de lange linjers visdom.
I Melkøyas tilfelle er det ikke godt å si hvem eller hva regjeringen har prioritert opp og ned, og hvorfor, men det etterlatte inntrykket er at Equinor er aller mest fornøyd. Men problemet (klimagasser) er ikke fiksa, det er bare flytta på.
Sprøytemiddelposer i oliventrær er en pragmatisk løsning på et problem som ikke burde vært der i utgangspunktet. Giften i olivenlunden er ikke nødvendig. Tvert imot blir oljen bedre om trærne er omgitt av et variert artsmangfold framfor gold, tettpakket brun jord. Men lav vegetasjon forenkler arbeidet med å forflytte nettene under høsting betydelig.
Olivenolje er for land som Hellas, Italia og Spania en uhyre viktig næring. Omtrent som olja er for Norge. Det er big business preget av stordriftsmentalitet. Sprøytemidler blir brukt for å øke marginene. Men bare på trær som er dedikert til videresalg og eksport. De som er satt av til privat forbruk, er økologiske. Ingen fornuftig bonde vil jo finne på å forgifte sin egen familie.
En annen bransje som har betydelige innslag av profittjag, juks og forurensing, er vinbransjen. I Frankrike har regjeringen nå satt av 2,3 milliarder kroner for å hjelpe vinbøndene med å kvitte seg med vin. Bøndene produserer mer enn før, mens folk drikker mindre enn før.
Derfor skal vin destrueres, slik at den gjenværende vinen kan selges til en lønnsom pris. «Tiltaket er ment å drive prisene i været», som det heter i en NTB-melding. Samtidig kan vinbøndene søke om støtte til å etablere seg innen andre næringer, som olivenolje. Er problemet fiksa? Nei, det er flytta.
I USA har oljeselskaper fått statlig støtte til å utvikle teknologi som skal suge CO₂ ut av lufta. SV og Frp her hjemme mener det er en god tanke som bør utredes nærmere. Stortingsrepresentant Terje Halleland fra Frp sier til E24 at dersom teknologien lykkes, «så kan vi kanskje fortsette med olje- og gassproduksjon enda lenger, og fortsette med en hverdag som er likere den vi har i dag».
Kanskje, vel å merke. Målet er altså å pumpe masse skadelig CO₂ opp i lufta, for så å suge det ut igjen. Problemet løst.
Melkøya blir elektrifisert fordi det er mest lønnsomt. Bra for økonomi og arbeidsliv. Klimahensyn er sekundært. Sånn sett er voksengenerasjonen helt på nett med dagens ungdom.
I en fersk Aftenposten-undersøkelse kommer det fram at klima ikke lenger er det viktigste temaet for de unge lovende ved årets valg. Økonomi og arbeidsliv er langt viktigere.
Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom, sier til avisa at årsaken til denne bevegelsen er mangel på tydelig lederskap fra politikerne. «Det et menneske sår, det skal han også høste», som det heter i den store boka.
Men, som det noe resignert lyder litt senere: «Vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett».
Det er fort gjort å bli lei når klimapolitikkens øverste mål tilsynelatende er ett skritt fram og ett tilbake.
Denne kommentaren ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Kronikk
Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.
Leif Martin Kirknes
Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker
Stian Lysberg Solum / NTB