Nina Schanke Funnemark, skattedirektør

I over ett år har pendlerboligsakene blitt omtalt i norske medier.

Bakteppet er at Skatteetaten i desember i fjor, etter flere medieoppslag høsten 2021 om politikernes pendlerboliger, bekreftet at etaten skulle gjennomføre arbeidsgiverkontroller av Stortingets administrasjon og Statsministerens kontor (SMK).

I tillegg har 290 politikere, som har mottatt pendlerbolig, blitt kontrollert. Det gjelder daværende statsråder, statssekretærer, politiske rådgivere, stortingsrepresentanter og vararepresentanter i perioden 2017-2020.

Nå har Skatteetaten fattet vedtak om endring av arbeidsgiveravgift for de to arbeidsgiverne, og endring av skatten for 38 politikere, altså endring i totalt 40 saker. For 252 av de 290 politikerne er kontrollene ferdigstilt uten endring.

Sakene handler om at arbeidsgiverne skulle ha beregnet arbeidsgiveravgift og trukket skatt av fordelen og verdien av deres tildeling av pendlerboliger. Flere politikere skulle ha skattet av fordelen med å ha hatt fri pendlerbolig.

Skatteetatens vedtak betyr at de to arbeidsgiverne må betale mer i arbeidsgiveravgift og politikere må betale mer skatt.

Tilleggsskatt er en straffeskatt

Det er fattet vedtak om tilleggsskatt i 11 saker, og det er i mediene gjort kjent at dette gjelder Stortingets administrasjon og 10 politikere.

Tilleggsskatt er en straffeskatt. Reglene er slik at enhver arbeidsgiver og skattepliktig person har selv ansvar for å gi riktige og fullstendige opplysninger til skattemyndighetene.

Arbeidsgivere og skattepliktige kan bli ilagt tilleggsskatt hvis det er gitt manglende opplysninger og det ikke foreligger unnskyldelige forhold. Det ilegges kun tilleggsskatt hvis de manglende opplysningene har gitt en skattemessig fordel.

Tilleggsskatten er i utgangspunktet 20 prosent av den skattemessige fordelen. 

Likt for alle

Prinsippene bak regelverket er tydelige og like for alle. Ingen får fradrag for sine private kostnader til bolig eller skattefri dekning fra arbeidsgiver.

Hvis du får en fordel fra arbeidsgiveren din, som for eksempel en pendlerbolig, så skal du i utgangspunktet betale skatt av den fordelen. Og hvis du skal slippe å betale skatt av en pendlerbolig som du har fått gratis av arbeidsgiveren din, så er reglene slik at du kan få dekket pendlerbolig skattefritt dersom du har fulle utgifter på boligen hjemme.

Det betyr at du må eie eller leie en leilighet eller hus på hjemstedet, som du har fulle utgifter til, for at pendlerboligen din skal være skattefri.

Reglene er også slik at hvis du må bo to steder på grunn av jobben og derfor er pendler, kan du ikke leie ut huset ditt på hjemstedet og i tillegg få gratis pendlerbolig av arbeidsgiver.

Og så må du være en reell pendler, enten etter særregelen for stortingspolitikere og statsråder mv., eller de alminnelige reglene som gjelder for alle.

I denne saken, som i andre saker, vurderer vi faktum i hver enkelt sak opp mot regelverket.

Ser på om veiledningen kan bli tydeligere

Det har vært en diskusjon om hvorvidt reglene er forståelige.

Vi har ikke endret vårt prinsipielle syn på pendlerregelverket gjennom denne saken, men vi vil se på hvordan vi fremover kan gi enda tydeligere informasjon og veiledning om pendlerreglene, spesielt knyttet til at man må ha markedsmessige kostnader til boligen på hjemstedet og at delvis utleie ikke aksepteres, slik at det i enda større grad blir klart for arbeidsgiver og arbeidstaker hva som er gjeldende rett.

Uenighetene i pendlerboligsakene vil ikke påvirke andre pendlere, så lenge de har fulgt regelverket.

Kontrollene av SMK og Stortingets administrasjon er to av ca. 13.000 arbeidsgiverkontroller Skatteetaten gjennomførte i fjor.

Pendlerboligsakene skiller seg ut fordi aktørene og oppmerksomheten er uvanlig, men Skatteetaten har gjennomført kontrollene på vanlig måte.

Det sentrale er at vi likebehandler alle i vårt samfunn og at skatte- og avgiftsforhold blir riktig, uavhengig av hvem kontrollen omfatter.

Slik sikrer vi tilliten til vårt skattesystem. Det er i alles interesse.