Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Kriseåret vi har bak oss ga så vidt vekst i kjøpekraften. 0,3 prosent reallønnsvekst viste foreløpige tall FriFagbevegelse presenterte for en måned siden.

Mandag kommer de endelige tallene når Teknisk Beregningsutvalg legger fram sine beregninger.

Da krisa slo til i vår, var det få som regnet med at lønnsveksten kom til å komme så høyt. NHO innkalte til et ekstraordinært representantskapsmøte. Der endret de forhandlingsfullmakten.

Arbeidsgiverne vedtok at i 2020 skulle det ikke gis noen lønnstillegg.

Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker

Steile holdninger

Da realitetene gikk opp for arbeidsgiverne, skjønte de at et nulloppgjør ikke var realistisk.

Selv om administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, sa at det ikke var noe penger å gi, ble det mer oppfattet som et rituelt utsagn, enn et uttrykk for at det ikke var noe å hente for fagbevegelsen.

Arbeidsgiverens steile holdning fikk betydning for oppgjøret. Det var klart flere oppgjør som gikk til mekling enn vanlig. Partene klarte ikke å komme til enighet uten at riksmekleren hjalp til.

Uten jobb siden mars

Da oppgjøret var ferdig, ble den økonomiske ramma 1,7 prosent, og med en prisstigning i 2020 på 1,4 prosent var det nok til å karre seg over på pluss-sida. Det ble litt mer penger å handle for, i gjennomsnitt.

I år er det et mellomoppgjør. Det betyr at forhandlingene foregår på toppen mellom LO og NHO, og det er bare kroner og øre det forhandles om.

2021 blir på samme måte som 2020, et år med store forskjeller. For noen bransjer, spesielt innen hotell og restaurant og transport, har 2020 vært et katastrofeår. Her er det mange medarbeidere som ikke har vært på jobben siden mars i fjor.

Det er store bransjemessige forskjeller, og det er også forskjeller innad i bransjene. For noen dagligvarebutikker med mange hjemmekontorbrukere som kunder, har 2020 vært et toppår. For konkurrentene i kjøpesentre i byene som har en betydelig del av omsetningen fra arbeidsplassene i nærheten, har omsetningen stupt.

Nye tall: Slik var lønnsutviklinga i 2020

Vekst i kjøpekraften

Tirsdag skal LOs representantskap vedta retningslinjene for årets lønnsoppgjør. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det skal bare forhandles om hvor store lønnstilleggene skal være.

Selv om dokumentet er omfangsrikt, så er det én nøkkelformulering: Skal LO vedta at de skal kreve «å sikre kjøpekraften», eller skal LO kreve at «kjøpekraften økes»?

Den første formuleringen er defensiv. Sett på bakgrunn av hvordan fjorårets lønnsoppgjør gikk, situasjonen i økonomien generelt og at en skimter en slutt på koronakrisa i det fjerne, er det lite trolig at LO vil legge seg så flate.

Sannsynligvis vil LO kreve en kjøpekraftsforbedring, at lønnsveksten blir større enn prisstigningen.

NHO har først og fremst krevd at konkurransekraften skal opprettholdes. Hva det konkret betyr, får vi ikke vi vite før oppgjøret kanskje er over.

Skjær i sjøen

Det er noen skjær i sjøen. For det første lavlønn.

LO har hvert år prøvd å få til en lavlønnsprofil på oppgjøret. Arbeidsgiverne har strittet imot. Modellen som har blitt brukt, er at bransjer med et lønnsgjennomsnitt på under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn har fått et eget tillegg. Dette har skapt stor frustrasjon i bransjer som ligger rett over 90 prosent i bransjer med stort lønnsspenn.

Mange som ut fra et rettferdighetssynspunkt hadde fortjent et lavlønnstillegg, får det ikke fordi noen i høytlønte i bransjen drar gjennomsnittet over 90 prosent.

LO har hatt et internt utvalg som har gjennomgått disse problemstillingen. Det har ikke kommet med noe Colombi-egg. Dessuten kom utredningen for bare et par uker siden. Dette er for seint til å påvirke LOs lavlønnspolitikk i år.

Et ekstra poeng i år er det at noen lavlønnsbransjer, spesielt hotell og restaurant har hatt spesielt store korona-problemer. Her vil det sitte ekstra langt inne å få noen ekstra kroner.

Lønnsnedgang

Det er ulike anslag for prisstigningen. SSB anslår at prisutviklingen i 2021 blir 2,2 prosent. I nasjonalbudsjettet anslo regjeringen en prisvekst på 3,5 prosent. Med en så høy prisvekst kan det være vanskelig å få til reallønnsvekst. Regjeringa anslår en lønnsvekst på 2,2 prosent.

Det vil bety en betydelig reallønnsnedgang for folk flest. Men som det meste av det vi opplever i denne tida; det eneste som er sikkert, er at det er usikkert.

Alt avhenger av hvordan smitten utvikler seg, hvor mange som blir syke og hvor mye av samfunnet som blir nedstengt og hvor lenge koronaen vil dominere samfunnet og økonomien.

Strømprisene

Avgjørende for kjøpekraftsutviklingen er prisutviklingen, og viktig for prisutviklingen er strømprisene. De lave strømprisene i 2020 var en viktig årsak til at prisstigningen ble så lav.

Midt på sommeren var det tider da strømprodusentene opererte med negative strømpriser.

Akkurat nå er strømprisene rekordhøye. Vi ser daglig strømpriser på over to kroner per kilowattime. Det er derfor lett å tro at strømprisene kommer til å gi en kraftig prisvekst i 2021.

Men det er nok vann i magasinene. Fyllingsgraden nå er på 63 prosent, som er litt under snittet for de siste årene. De høye strømprisene er for en stor grad bestemt av for dårlig overføringskapasitet når alle skal lade el-bilen sin samtidig.