Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Prisene steg med 1,4 prosent det siste året. Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i 2020 var 1,7 prosent. Det vil i gjennomsnitt gi en reallønnsvekst på 0,3 prosent.

Mange vil synes at det er bra at det ikke ble reallønnsnedgang, med tanke på hvordan 2020 ble.

I 2019 var det en reallønnsvekst på 1,3 prosent, men bortsett fra fjoråret har det de siste årene vært en svak vekst i reallønna på under 1,0 prosent.

Dårligst var det i 2016, da reallønna sank med 1,8 prosent.

Svaret kommer i februar

Reallønnsvekst kalles også for økt kjøpekraft og regnes ut ved å trekke prisveksten fra lønnsveksten slik at en får sett hvor mye mer en faktisk får kjøpt på lønningene.

En viktig forutsetning for at reallønnsveksten blir 0,3 prosent, er at lønnsveksten også i virkeligheten følger rammene for lønnsoppgjøret.

Mer presise tall for dette blir presentert av Teknisk beregningsutvalg som legger fram sin første rapport 15. februar.

Forhandlingene: Her er resultatene fra lønnsoppgjørene i 2020

Store variasjoner

Det er også åpenbart at 2020 vil gi store bransjemessige og ikke minst individuelle variasjoner. Bransjer med høy ledighet og mange permitteringer vil selvsagt ha en svakere lønnsutvikling enn bransjer som har mye arbeid. Og for dem som er uten arbeid vil reallønnsutviklingen kun ha teoretisk interesse.

Det kunne vært verre

Men lønnsutviklingen kunne blitt mye verre. Da lønnsoppgjøret startet i vår vedtok NHOs representantskap at det ikke skulle gis noen tillegg ved årets oppgjør og enkelte landsforeninger i NHO vil ha en lønnslov som ville forby lønnstillegg i 2020. Men da Fellesforbundet og Norsk Industri avsluttet tariffoppgjøret i frontfaget 21. august var den økonomiske rammen satt til 1,7 prosent.

De andre tariffoppgjørene har stort sett fulgt denne økonomiske rammen.

2021: Her er datoene for årets lønnsoppgjør