Kommentar
Eggum og LO-ledelsen gikk på en AFP-smell
Forbundsleder Jørn Eggum fikk flertallet mot seg. Å skite mer i eget reir vil hvert fall gjøre vondt verre, skriver Kjell Werner.
Håvard Sæbø
Det blir ingen ny og reformert ordning for avtalefestet pensjon.
kjell.werner@anb.no
Et solid flertall på Fellesforbundets landsmøte sørget onsdag for å skrote skissen til ny modell. LO-ledelsen kan glemme å ta den opp igjen fra skuffen. Dagens AFP blir stående.
Med 323 mot 149 stemmer vedtok Fellesforbundet å avvise forslaget.
Forbundsledelsen, med Jørn Eggum i spissen, hadde lagt fram et kompromiss. Selv om det ble lagt inn forsterkede krav med forutsetninger det siste døgnet, fikk ledelsen avslag på grått papir.
«Noen er glade, og noen er litt skuffet. Det er helt greit», sa forbundslederen diplomatisk da han rundet av landsmøtet. Innerst inne er han nok svært skuffet. Og enda større er skuffelsen i LO-ledelsen.
Jørn Eggum sa på forhånd at han kan leve med begge løsningene i denne saken. Han fryktet åpenbart at nei-siden absolutt kunne vinne fram. Det er også verdt å merke seg at en av de sterkeste kritikerne mot ny AFP, Steffen Høiland, tirsdag ble valgt som ny forbundssekretær.
I uttalelsen som fikk flertall på landsmøtet poengteres det innledningsvis med at det råder stor usikkerhet blant medlemmene om konsekvensene av å reforhandle AFP.
«Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får», heter det i uttalelsen. Flertallet legger vekt på at finansieringen av ordningen er uavklart. Det er frykt for at økte kostnader ved en ny ordning vil gjøre arbeidet med å tegne tariffavtaler vanskeligere og at de aktuelle bedriftene skal påføres for høye kostnader.
Landsmøtet ønsker heller ikke å bruke store deler av kommende lønnsoppgjør til å betale for en ny AFP. Det vises til «dyrtid og reallønnsnedgang». Forbundet krever i stedet at staten øker sitt bidrag til å styrke den eksisterende ordningen. Staten betaler i dag en tredel av AFP-utgiftene.
For å kvalifisere til dagens AFP må man ha vært ansatt i en bedrift med tariffavtale sju av de siste årene før fylte 62 år. Hvis man mister jobben helt på tampen av yrkeslivet forsvinner også AFP-pensjonen.
Opplegget for ny ordning har vært at man i stedet skulle tjene opp AFP-tillegg gradvis i tråd med samlet tid i en avtalebedrift. Slik ville også flere fagorganiserte kunne ha fått en slik tilleggspensjon.
Men LO-ledelsen maktet ikke å gjøre alternativet klart nok. LO-leder Peggy Hessen Følsvik gjorde vondt verre med sin offensive linje.
Grasrota på Fellesforbundets landsmøte stakk piggene ut. Og kompromissforslaget fra Eggum & co ble heller ikke attraktivt nok. Flertallet i salen landet på at det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket. Egeninteressen gikk foran solidaritet med LO-familien.
Siden det ble et så solid flertall for å beholde dagens AFP, vil det ikke være rom for omkamp med det første. På den annen side kan AFP være mer utsatt dersom det blir borgerlig flertall ved stortingsvalget i 2025. Høyre har gjort det klart at partiet ikke har en krone mer å gi.
Fellesforbundet bør derfor ha egeninteresse i å få flere av medlemmene til å stemme på Arbeiderpartiet ved neste korsvei.
Å skite mer i eget reir vil hvert fall gjøre vondt verre.