Debatt
Eldreomsorgen trenger bemanningsnorm
Velferd og omsorg koster penger, nok ansatte koster penger, skriver Marian Hussein.
Johan Granerud
I årevis har vi hørt at det er for få på jobb, uten at vi har klart å gjøre noe med det.
I sin kommentar 4. september er Kjell Werner bekymret for at SVs forslag om en bemanningsnorm i eldreomsorgen ikke vil gi nok fleksibilitet for kommunene.
Jeg er mer bekymret for at vi ikke får til å gi anstendig omsorg til de som har bygget velferdsstaten. Nå er tiden inne for å sikre at det offentlige tilbudet til eldre med omsorgsbehov blir anstendig, og at det igjen blir ålreit å jobbe i offentlig helse og omsorg.
Fleksibilitet i tjenestene er selvsagt viktig for å gi en god omsorg, og kommuner er forskjellige. Derfor er vårt forslag at den nasjonale normen skal være veiledende, mens den enkelte kommune vedtar den forpliktende normen. Dette vil forplikte kommunestyret og kan bety at det blir samsvar mellom faglige behov, bemanning og bevilgninger.
Det samsvaret har vi ikke i dag. I årevis har vi hørt at det er for få på jobb i eldreomsorgen, uten at vi har klart å gjøre noe med det. Samtidig som stadig flere sykepleiere velger andre yrker fordi arbeidsmengden er for voldsom, ser vi sykehjem som kutter i alt av støttepersonell som ikke er lovpålagt.
I effektivetens navn blir matverter, aktivitører, renholdere og andre yrkesgrupper fått stadige kutt, og sykepleiere og helsefagarbeidernes har økt oppgaver ytterligere. Bemanningsnormen som SV ønsker å utrede inkluderer derfor alle relevante yrkesgrupper.
Det må selvsagt følge penger med. SV har også foreslått å øke kommunebudsjettene med 5,6 milliarder for 2024. Velferd og omsorg koster penger, nok ansatte koster penger. Det trengs også kompetanseløft og tiltak for å rekruttere ansatte (i hele og faste stillinger) i eldreomsorgen. Det er også en sentral del av forslaget der SV foreslo å utrede en bemanningsnorm i samarbeid med fagorganisasjonene.
Avslutningsvis er det viktig å huske at høyresidens svar på å løse omsorgskrisen er en mye mer inngripende kontroll, og totalt fravær av fleksibilitet hos kommunene. Å innføre en statlig normering av enkeltvedtak eller krav om anbudsutsetting av tjenestene er langt mer inngripende.
Kombinert med svekket kommuneøkonomi blir det hvertfall ikke enklere.