Ingrid Fabiola Moen og Silje Hvilsom Kvanvik, Latin-Amerikagruppene i Norge

I det Fosenaksjonister i Oslo bygget lavvoleir foran Stortinget for å protestere mot et pågående menneskerettighetsbrudd, protesterte representanter for 150 mapuchesamfunn foran den norske ambassaden i Santiago i Chile.

I begge leirer krever man at Norge respekterer urfolks rettigheter.

Mapuchene, et urfolk i Chile, krever at Statkraft trekker seg ut av de tradisjonelle landområdene deres og deres hellige elv Pilmaiken. Kampen står om mapuchenes rett til eksistens og overlevelse - mot behovet for grønn energi.

Høres det kjent ut?

Mellom kampropene, bannerne og flaggene i Santiago vaiet også et samisk flagg. Etter å ha ventet en stund, og blitt møtt av et lite vennligsinnet politi, fikk de omsider møte den norske ambassadøren. Han kunne fortelle dem at den norske stat ikke kan, eller vil, blande seg inn i Statkrafts prosjekter i Chile.

Til tross for at selskapet er statlig eid, står Statkraft fritt til å gjøre som de vil innenfor den chilenske statens spilleregler.

Disse spillereglene kommer i stor grad fra tidligere militærdiktator Pinochets (fra 1973-1990) nyliberalistiske politikk, hvor blant annet retten til vann ble privatisert. Privatiseringen av Pilmaiken-elva var blant de mest kontroversielle, og konfliktene rundt retten til elven startet lenge før Statkraft kom inn i bildet.

Konfliktene handler blant annet om at man ikke anerkjenner elvas religiøse og kulturelle betydning for mapuchene. Gjennom disse kraftinvesteringer drar den norske stat nytte av privatiseringen av naturressurser som ble innført under militærdiktaturet til Pinochet. Dette fører i praksis til en innskrenkelse av mapuchenes rett til å utøve sin kultur og levemåte med verdighet og frihet.

Samtidig har unge samiske aktivister, sammen med miljøvernere den siste uka, blokkert Karl Johan, okkupert vandrehallen på Stortinget, og lenka seg fast utenfor Statkrafts hovedkontor. Aksjonene var rettet mot den norske stats manglende oppfølging av det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen. Det ble også sendt en solidaritetshilsen fra aksjonen til mapuchene i Chile.

Det samiske flagget som vaier blant mapuchene utenfor den norske ambassaden i Santiago er med for å vise at de står i solidaritet med samene og reindrifta på Fosen. For disse sakene har en del til felles.

Begge sakene er eksempler hvor vi ser at den norske stat, og Statkraft, er medskyldige i å kolonisere urfolksområder under påskudd av det grønne skiftet.

Imens vi omstiller samfunnene våre fra fossil til fornybar energi, må vi anerkjenne den historiske ulikheten og systematiske uretten både mapuchene og samene har blitt utsatt for av storsamfunnet. Dette må gjøres gjennom å anerkjenne at urfolks kunnskap og praksiser må tas i betraktning når man vurderer nye prosjekter.

Minst like viktig er reelle konsultasjonsprosesser og aktsomhetsvurdering som legger fritt og forhåndsinformert samtykke til grunn (FPIC). Dette betyr at vi må anerkjenne at noen områder ikke egner seg til å investere i, og heller respektere urfolks historiske, kulturelle og åndelige tilknytning til sine områder.

I forlengelse av dette må også Norge og Statkraft beskytte og respektere urfolk- og menneskerettigheter, og regjeringen må ha større virkemidler de kan ta i bruk enn bare «tydelige forventninger» til ansvarlig næringsdrift hos norske selskaper. 

Det kan virke som at vi har glemt at det finnes etablerte rettigheter, så lenge det handler om fornybar energi. Det grønne skiftet blir presset fram, men på bekostning av hva?

Grønn energi er nødvendig i møte med klimakrisa, men måten det blir gjort på i disse tilfellene er verken rettferdig eller bærekraftig. Urfolks rettigheter må nok en gang vike for storsamfunnets behov, og denne gangen er rammen det grønne skiftet.

For mapuchene og samene handler dette om retten til eksistens, for storsamfunnet handler det om forbruk med god samvittighet.