JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
En dag blir det kanskje like fint å jobbe som å danse – men den dagen er ikke nå. I en ny bok diskuteres muligheten for kortere arbeidsdag. Det er verdt å kjempe for, mener Jo Moen Bredeveien. 

En dag blir det kanskje like fint å jobbe som å danse – men den dagen er ikke nå. I en ny bok diskuteres muligheten for kortere arbeidsdag. Det er verdt å kjempe for, mener Jo Moen Bredeveien. 

Håvard Sæbø

Kommentar

En kortere arbeidsdag er verdt å kjempe for

Sekstimersdagen framstår som en uoppnåelig drøm. Derfor er det så viktig at noen tør å drømme.
30.01.2024
07:00
08.02.2024 13:14
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

«De ønsker lengre arbeidsdager». Slik er Hovedtillitsvalgt Kåre Pedersen ved TINEs sentrallager på Heimdal utenfor Trondheim sitert i boka «Jobb mindre, lev mer», som lanseres i disse dager.

«De» i det konkrete tilfellet over er arbeidsgiverorganisasjonen NHO, men det kunne like gjerne stått for «våre fremste folkevalgte», «finansdepartementet» eller «de toneangivende ekspertene».

Det er nemlig bibel og doxa i Norge anno 2024 at arbeidet er det eneste saliggjørende, og at den eneste måten vi kan beholde velferdsstaten og våge drømme om en levelig framtid, er at vi alle jobber så mye og lenge vi bare makter, og helst enda litt mer.

Må det være sånn? Det spørsmålet stiller forfatter Hege Hellvik seg i «Jobb mindre, lev mer», som har fått undertittelen «Løsninger for et bedre liv og et varmere samfunn».

Konsulenten Hellvik har selv opplevd det vi kaller tidsklemma, som hun beskriver som plutselig gråt, en ubegripelig følelse av utmattethet og dårlig samvittighet ovenfor partner, barn og andre relasjoner.

Svaret er selvsagt at ja, det må være sånn. For alle vet jo det: Vi trenger flere folk i arbeid, ikke færre. Flere timer i uka og flere år av livet vårt. Det står det nemlig i Perspektivmeldingen, og i Høyres partiprogram.

Hvem bryr seg da om «mandagssyndromet», altså at studier viser en overvekt av hjerteinfarkt mandag morgen, noe som kobles til høyt arbeidspress, når selve velferdsstatens framtid står på spill?

Det er fra Hege Hellvik jeg lærer om dette syndromet. I en bok full av slike eksempler, slår forfatteren fast omtrent midtveis at nei, det kan ikke være sant. Det må ikke være sånn.

For viser ikke Finansdepartementets egne tall at norske husholdninger i snitt vil ha 60 prosent mer til privat forbruk i 2060 enn i 2017 om produktivitetsveksten blir på moderate 1 prosent i året? Og tall fra samme sted at vi vil få «bare» 25 prosent mer å rutte med i snitt om vi reduserer arbeidstiden og innfører sekstimersdagen?

Forbruksvekst blant et folk som allerede forbruker mest i Europa – var det noen som nevnte klima?

En annen verden er mulig. Eller i det minste sekstimersdagen. Hellvik viser en rekke eksempler fra naboland på at kortere arbeidsdag gir mindre sykefravær og mer motiverte ansatte – og at produktiviteten går opp, ikke ned.

«Jeg blir oppgitt når jeg hører spørsmålet: Har vi råd til å jobbe mindre? Vi må se omvendt på det: Vi tjente mye på sekstimersdagen». Det er ikke radikaler som siteres her, eller en miljøvernaktivist. Det er Jan Eiler Wessel, daværende meierisjef på TINE Heimdal.

Han vet hva han snakker om. Motsatt all konvensjonell visdom, steg lønnsomheten på TINE Heimdal etter et forsøk med sekstimersdagen som begynte i 2007.

Effektiviteten per ansatte økte med 30 prosent. Siden alle beholdt lønna og dermed kostet 20 prosent mer per arbeidstime, var bedriftens produktivitetsøkning mindre. Den endte likevel på pene ti prosent mer enn før sekstimersdagen ble innført.

Og så måtte prosjektet bort. Etter tolv år gikk det som det pleier å gå med drømmen om kortere arbeidsdag: Den døde, uten at noen egentlig gir en god forklaring på hvorfor. Det er derfor den tillitsvalgte vi møtte i toppen av denne teksten snakker om dem som vil ha lengre arbeidsdager – og ikke avkreves forklaring.

Tilbake står noen få idealister ute til venstre som kjemper for kortere arbeidsdag, og en fagbevegelse som pliktskyldigst har det – lavt – på agendaen.

Og vi ender med noen små, private forsøk på å slippe unna. Individualiserte valg som silent quitting eller deltidsarbeid, og de noen få men hyppig omtalte som satser på å tjene så mye før fylte 40 at de kan trekke seg tilbake og nyte sitt otium.

Eller som Hellvik selv, som har endret sin tilnærming til arbeidslivet etter å ha søkt alternativer i årevis. Hun er mindre stresset og mindre opptatt av å jobbe seg halvt i hjel.

Men det må større grep til, på høyere nivå. For oss som individ – men også som samfunn. Og for klodens skyld. Boka til Hege Hellvik byr ikke på alle svarene, men den inspirerer til å drømme.

Hellvik viser de små, betydelige grepene vi kan gjøre for å få en bedre jobbhverdag selv – og alt det store, fantastiske vi kan oppnå om vi som samfunn, med press fra fagbevegelse, politiske partier og oss arbeidstakere, virkelig vil, sammen.

Og det uten å tape velferdsstaten på veien. Det er nemlig mulig. Vi har faktisk vært nære å få 30 timersuke.

Den amerikanske presidenten Franklin Roosevelt kunne på 1930-tallet ha sørget for kortere arbeidsuke, en idé han trodde på. Ideen hadde slått såpass rot at også Roosevelts republikanske motkandidat agiterte for den.

Så slo kapitalen tilbake, gjennom The National Association of Manufacturers, som finansierte en voldsom PR-kampanje om behovet for mer vekst og dermed alt annet enn kortere arbeidsuke.

I 1938 ga president Roosevelt etter og forlot tanken om åttetimersdagen. Så kom krigen og produksjonseksplosjonen. Resultatet ble den amerikanske forbruksveksten, som siden spredde seg verden over. Og her står vi i dag.

Men drømmen kan de ikke ta fra oss. Om at vi en dag får en vår.

30.01.2024
07:00
08.02.2024 13:14



Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Norsk rederi stjal lønna til ukrainske flyktninger

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Det blir ny lønn for arbeidsfolk etter påske. Frontfaget har frist på seg til å 1. april om å bli enige.

Det blir ny lønn for arbeidsfolk etter påske. Frontfaget har frist på seg til å 1. april om å bli enige.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får elektrikeren jobben tilbake

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder