Tore Bareksten

Covid-19 krever nye vaskerutiner på skolen, både når det gjelder mennesker og gjenstander. Elevene oppfordres til å vaske hendene i begynnelsen av hver time. Det tar tid. Pulter og pc-er bør helst vaskes mellom hver elev. Det er også tidkrevende. I praksis er det neppe mulig å få eksternt rengjøringspersonale til å stikke innom skolen for å vaske i flere friminutt per dag. Det vil si at det sannsynligvis blir lærerne som må vaske pulter og pc-er mellom hver elev. Både dette og elevenes håndvask vil kreve lengre friminutt.

En alternativ løsning er å satse mer på fagdager hvor elevene bruker samme pult til ett fag hele dagen. Her kan det lett bli krangel om hvilke fag som trenger flest fagdager. Denne pandemien vil nok være hos oss en stund. Det vil si at elever med nedsatt immunsystem vil foretrekke fortsatt fjernundervisning. Lærere må med andre ord innstille seg på å både drive med nær- og fjernundervisning og påta seg nye daglige vaskerutiner.

Skal man opprettholde kravene om en meters avstand, må nok store grupper deles opp i mindre. Dette vil enten kreve at man ansetter flere lærere eller at lærere underviser i flere klasser enn før. Siden de færreste skoler har nok klasserom til flere klasser, vil dette lett føre til lengre arbeidsdager både for elever og lærere.

Skolene trenger med andre ord mer penger, både til lærerlønn og innleide vaskere som vasker hele klasserommet, ikke bare pultoverflater og pc-er, men selvsagt også gelendre, dørhåndtak, WC og andre oppholdsrom.

En måte å kompensere for den økte arbeidsbyrden smitteverntiltak medfører, ville være å utsette læreplanreformen Fagfornyelsen. På min skole har vi hatt ekstratime hver torsdag hvor vi diskuterer denne. Å ta i bruk en ny lærebok krever selvsagt også ekstra innsats, nye opplegg tilpasset boka må lages og så videre. Spørsmålet er om vi lærere orker nye vaskeplikter, flere klasser, både fjernundervisning og nærundervisning pluss læreplanarbeid uten nedsatt leseplikt eller en kraftig budsjettøkning. Jeg minner om at nye lærebøker ofte koster 300–400 kroner per stykk. De færreste skolene har gode nok budsjetter til både å betale for mer vask, flere ansatte, samt kjøpe inn klassesett til elevene for hundretusener av kroner.

På den annen side: Mange lærere ser fram til nye lærebøker og forlag som har brukt millioner på å utvikle nye læremidler risikerer økonomiske problemer og tap av offentlig støtte om salget av disse utsettes.

Det beste ville være om politikerne fullfinansierte både smitteverntiltak og læreplaninnføring. Men etter å ha opplevd mange reformer i min nesten 40 år lange lærerkarriere, er jeg skeptisk. Jo mer politikere skryter av hvor omfattende en reform er, jo oftere tar de det som en selvfølge at reformen skal finansieres gjennom effektivisering. Siden det er vanskelig å effektivisere faste utgifter enda en gang, betyr det i praksis at man må betale reformen ved å ansette færre eller billigere lærere. Det vil si ansette lærere med minst mulig utdanning og ansiennitet.

Det avgjørende spørsmålet for skolens fagforeninger er om skolepolitikerne og skolebyråkratene vil gi skolene de økte ressursene vi lærere trenger for å innføre smitteverntiltak og nye læreplaner – eller vil de nøye seg med å klappe i hendene slik de gjør i lønnsoppgjøret til sykepleierne og be oss effektivisere enda en gang?