Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Forskere anslår at det er 23 prosent sjanse for en ny pandemi de neste ti årene. Den vil potensielt ta livet av 25 millioner mennesker.

Dette er budskapet i en artikkel som nylig er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet. På denne bakgrunn ber et norsk ekspertutvalg, ledet av Camilla Stoltenberg, norske politikere om å bruke mer penger på globale helsetiltak.

Tidligere helseminister Bent Høie har også vært medlem i utvalget. «Erfaringene fra pandemien er at dette ikke er noe et land kan isolere seg fra», sier Høie. Han mener at rike land som Norge må investere mer i felles global innsats.

Utvalget anbefaler at Norge må arbeide for et globalt mål om å halvere tidlig død innen 2050, og at rike land forplikter seg til å hjelpe fattige land med å oppnå dette.

Faktum er at det fortsatt er en stor helseulikhet i verden. Lyspunktet er at det har skjedd enorme forbedringer siden årtusenskiftet.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener Norge og verden ellers er bedre rustet til å møte en ny pandemi. Han viser til at vi er bedre koordinert internasjonalt og har bedre varslingsmekanismer. I tillegg har vi bedre nasjonal beredskap.

Det er bygd opp et sentralt beredskapslager med munnbind, frakker, hansker og annet som trengs i en krisesituasjon. Vestre legger også vekt på at sykehusene er beredt til raskt å øke intensivkapasiteten hvis/når det blir behov for det.

Det vil være et klokt og solidarisk bidrag å øke bistandsbudsjettet for å styrke helsetilstanden globalt. Dette vil komme hele kloden til gode, og dermed også være hjelp til selvhjelp her til lands.

Norge har gjennom mange år inntatt en lederrolle på dette feltet. Ikke minst gjennom vaksinealliansen Gavi, som har reddet millioner av barn fra tidlig død.

Men dette som bakteppe er det nedslående å registrere at Støre-regjeringen, i statsbudsjettet for 2025, foreslår å kutte bistanden til fattige land med over 100 millioner kroner.

Det er også nødvendig å minne om at daværende president Donald Trump trakk USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) midt under pandemien.

Pandemier kjenner egentlig ikke landegrenser. Neste pandemi bør derfor ikke møtes med nedstengning, isolasjon og stengte grenser. Vi må være så godt forberedt at vi helst unngår slike tiltak.

Derfor er det så viktig å ha globale og regionale organer som virker. Her tenker jeg i første rekke på WHO og EU.