JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Tidligere sjeføkonom i LO

Tidligere sjeføkonom i LO

Tri Nguyen Dinh

Kronikk

«EØS-regel for statsstøtte har en god og en dårlig side»

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum skyldte på EØS da han fikk kritikk for lønnsstøtteordningen i desember. Hva er EUs regler for statsstøtte?
07.01.2022
12:43
07.01.2022 15:18
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Det ble en viss oppstandelse i Stortinget før jul, da finansminister Vedum skulle ha skyldt på EØS-avtalen da han fremsto gjerrig på lønnsstøtte som ledd i regjeringens «Corona-tiltak» overfor utsatte arbeidstakere og bedrifter.

Saken er egnet til å illustrere at et omtrentlig regelverk («Statsstøtteregelen», artikkel 61 i EØS-avtalen) lett kan få både en god og en dårlig side:

1.    Den «gode» er at den medvirker til at norske varer og mange tjenester som ønskes solgt utenlands, er automatisk «gangbare» i alle EØS-land, uten nærmere grensekontroll eller godkjennelse.

2.    Den «dårlige» er potensialet for uheldig innblanding i organiseringen av stat og kommune; omtalt ved flere anledninger i min spalte i Dagens perspektiv. Der omtales  forslag som i 2018 kom fra et utvalg (Hjelmeng-utvalget) under Næringsdepartementet om at kommunale tjenestetilbud skulle ilegges lønnsomhetskrav og behandles mer som næringsvirksomhet.

Det kan nok oppfattes som tema for økonomisk- politiske nerder å terpe på dette. Men når vi lever av en velstand og et næringsliv basert på globalisering, er det nok fint om både politikere og andre er litt nerdete. Hvis ikke, overlates viktig nasjonal politikk til regelstyring som kan gi både unødig byråkrati og mer  «marked» enn det som er demokratisk forankret i både Norge og EU.

Statsstøtteregelen er den mest politikknære i EU-retten. Den kommer til å ha en sentral rolle når EUs «Green deal» for klima og energi skal bli praktisk politikk i tida framover. Skatt, offentlige støtteordninger, anbud og eierskap er noe som ganske sikkert vil bli gjenstand for ny styring i en justert nærings- og handelspolitikk.    

Regelen bidrar til trygg eksport

Det viktigste ved Statsstøtteregelen ligger i dens bidrag til felles marked og stabil forutsetning for eksport og import EØS-landene imellom. Denne siden er mer utviklet enn i noen annen økonomisk avtale på tvers av land. Den forebygger handelskriger som vi ellers ser mye av rundt i verden. Norge utsettes også for slike blant annet når det gjelder laks til Kina, Russland og USA. Og vi ser allerede tilløp til handelskrig i Nord-Irland mellom Storbritannia og EU i kjølvannet av Brexit.

I (det som ble) EØS sin opprinnelse på tidlig 1950-tall skulle man utvikle et mer handlende og samarbeidende Vest-Europa. Da trengte man koordinering av staters adferd gjennom regler. Alternativet kunne vært oppbygging av planøkonomi på overnasjonalt nivå, styrt fra Brussel. Den økonomiske hensikt med slik koordinering er å unngå at stater som åpner sine grenser for utenlandske bedrifter, ikke på en ukontrollert måte senere skal kappes om å gi for eksempel lønnsstøtte til eget næringsliv. Et slikt ukontrollert kappløp gir usikre forutsetninger for den handel særlig små land tjener mye på i lengden.

I det norske tilfellet før jul med støtte til arbeid og næring, kunne en tenke seg at støtten kunne bli motvirket av at andre land gjør noe tilsvarende der det kunne være utenlandsk konkurranse. Dersom andre land gir sine virksomheter like mye penger eller mer enn det vi gjør i Norge, ville norske bedrifter få gode argumenter for å kreve enda en dose. Og så kunne en runddans med subsidier være i gang; slik vi så i Norge og andre land blant annet på 1970- tallet for flere industrinæringer. Det ble brukt mye statlige penger på noe som få tjente på i lengden, fordi det ene lands tiltak ble motvirket av andres.  

Men så avsporet regelen til uheldig innblanding i stat og kommune

Grunnlaget for slik overnasjonal regulering med tanke på handel, var at den skulle dreie seg om forhold av grenseoverskridende betydning. For å utgjøre et reelt problem for det felles indre marked, måtte de ha «samhandelseffekt», som det heter i hovedregelen. Regelen var ikke myntet på velferd og tjenesteyting i den nasjonale økonomi.

En avsporing kom imidlertid i en periode gjennom rettspraksis i EU. Denne truet et juridisk dominert utvalg med å dra spesielt langt i Norge. Kommunale idrettshaller, kulturtilbud og endog kanskje SFO og kulturskole skulle innpasses i en overnasjonal handels- og markedslogikk. Hjelmeng-utvalget ble mest kjent for forlaget om at  tjenestetilbud skulle ilegges lønnsomhetskrav og behandles mer som næringsvirksomhet. Det skulle bli skatt på kommuner, ekstra byråkrati og underutnyttelse av offentlige bygg og anlegg som påregnelig konsekvens.

Det var her to prinsipper som lot seg avspore i den juridisk praksis, og tidvis mer ivrig i Norge enn i EU-land:

• Man glemte at offentlig tjenester skal falle utenfor markedslogikken. Det er derfor slike tjenester er etablert i den form de har og ikke som markedstilbud

• Den overnasjonale regulering skal ta seg av forhold som er grensekryssende og ikke blandes inn i lokal eller nasjonal økonomisk virksomhet

Uten grensekryssende virkning, har ikke overnasjonal kontroll noen rasjonell handelsmessig begrunnelse. Den juridiske praksis i EU har sporet av via en annen begrunnelse enn den opprinnelige; nemlig kampen mot statlige underskudd og uholdbar statsgjeld. Også i Norge kunne det nok være behov for mer budsjettdisiplin. Men vi har verken euro, som skal beskyttes, eller stor statsgjeld. Og det har i hvert fall hatt liten mening å trekke avsporingen lenger enn i EU selv.

Regelrådet (en faginstans utenfor departementene) mener i en uttalelse å påvise at norske utredninger av EØS-relevant regelverk ofte er dårligere enn utredningen av nasjonal politikk. Man ser blant annet at «det faglige innholdet i forslagene fra EU ofte er lite forklart i de norske høringsdokumentene». Denne kritikken berører flere departementers område. Men det er embetsverket til finansministeren vi omtalte innledningsvis som er mottaker av de høringsinnspill som kommer. Det er dermed førsteinstans for oppfølgingen av forbedringsbehovet i det som i regjeringskretser kalles Utredningsinstruksen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
07.01.2022
12:43
07.01.2022 15:18



Mest lest

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Anne Linn Lernes er en av mange kunder som nå boikotter både Postnord og netthandelgigantene som benytter transportøren.

Stein Inge Stølen / Privat

Kunder boikotter Postnord og Zalando etter avsløringer: – Det er skammelig

Leif Martin Kirknes

– Vi skal ikke plage kundene, sier kraftsjefen. Dette strømselskapet er ikke som alle andre

LO-sekretær

LO-sekretær

Jan-Erik Østlie

Strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet, sier LO-sekretær

Tonje Paulsen Solem

Anna (59) kan miste jobben hvis Norgesplaster flagges ut til Spania: – Det var sjokk og fortvilelse

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Girteka anmeldes regelmessig for brudd på kabotasjereglene i Norge. Nå går politiet til sak mot selskapet på bakgrunn av 11 forhold.

Stein Inge Stølen

Transportgigant har kjørt ulovlig i Norge, ifølge politiet. Nå må selskapet møte i retten

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Ifølge påtalemyndigheten har de tre direktørene mottatt millionverdier i penger, oppussing av bolig, dyre biler og fri bruk av luksusbåt.

Colourbox

Tidligere velferdsdirektører tiltalt for grov korrupsjon: – Fikk penger, biler og båter, sier aktor

Tri Nguyen Dinh

Dramatisk måling: Støre og Vedum straffes knallhardt av velgerne

Kommentar

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Jonas Gahr Støre var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering.

Håvard Sæbø

«Kameraderi i et lite land»

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

En handlingsplan mot sosial dumping i transportnæringen er nå på trappene. (Illustrasjonsfoto)

Stein Inge Stølen

Regjeringen til kamp mot sosial dumping: Nye regler kan berøre titusener av kjøretøy og eiere

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

SLITEN OG REDD: Kirsten Jakobsen jobber i en privat barnehage i Oslo. Hun har fått long covid og er livredd for ny smitterunde.

Privat

Barnehagelærer Kirsten sliter med langvirkninger etter korona: – I helgene er jeg helt ødelagt

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

BARNEVERN-JUS: - Barnevernet er ikke rettslig forpliktet til å finne et fosterhjem med samme kulturelle bakgrunn som barnets foreldre har, men må gjøre en innsats for å finne det, påpeker jus-professor Elisabeth Gording Stang.

Nadia Frantsen

Tvangsadoptert fra muslimsk til kristent hjem: Dette betyr dommen fra Strasbourg for barnevernet

–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i hjertelig samtale med eder av DEFS, europeisk fagbevegelse, Luca Vincentini. De to er enige om at det er behov for et misntelønnsdirektiv i EU. Det er de nordiske landene sterkt i mot.

Etienne Ansotte, EC - Audiovisual Service

Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

Kim André og Jøran Aleksandersen driver familiefirmaet Aleksandersen lyd og lys. De har vært uten oppdrag i over en måned.

Kim André og Jøran Aleksandersen driver familiefirmaet Aleksandersen lyd og lys. De har vært uten oppdrag i over en måned.

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Jan-Erik Østlie

Arbeidstilsynet har sviktet ansatte i skoler og barnehager, mener Skolenes landsforbund

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

TOPRISSYSTEM: Strømmen folk trenger til å varme opp huset og koke kaffe, må koste mindre enn strøm til boblebad og annet «luksusforbruk», mener SV.

Håvard Sæbø

SV går inn for statlig strømselskap og toprissystem

Debatt

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

TIL SPANIA: Norgesplaster vurderer utflagging. Det får Rødts Mimir Kristjánsson til å reagere.

Tonje Paulsen Solem og Norgesplaster

«Skal vi ikke lage ting her i landet lenger?»

Kommentar

Helseminister Ingvild Kjerkol vil avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg fra 2023.

Helseminister Ingvild Kjerkol vil avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg fra 2023.

Nanna Aanes Wolden

«Det er positivt at Høyres prestisjeprosjekt blir skrotet»

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

Nettselskapene skyldte norske strømkunder over 1,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020

colourbox.com

Nettselskap har skyldt norske strømkunder penger i over ti år