Mette Johnsen Walker

Forbundsleder i Skolenes landsforbund (SL)

Det betyr enkelt forklart at alle, både ungdom og voksne, skal kvalifiseres til å møte krav i videre utdanning og arbeidsliv, og at de kan oppdatere sin kompetanse hele livet.

Det betyr altså at alle skal kunne ta for eksempel fagbrevet de både ønsker og trenger. De som mener de har valgt feil, og for eksempel vil ta en universitetsgrad, skal få mulighet til det. Dette er selvsagt ingen quick fix. Samtidig er det svært avgjørende at vi får det til.

I dag er det sånn at hver femte elev ikke fullfører videregående. Det betyr igjen at mange ikke er godt nok forberedt til utdanning og arbeid. Dette er alvorlig fordi det begrenser ungdoms og voksnes muligheter til å velge sin vei i livet. I tillegg vet vi at vi trenger all den arbeidskraft vi kan få.

Alt nå er det mangel på kvalifisert arbeidskraft, både i offentlig og privat sektor. For at vi skal få samfunnshjulene til å gå rundt, er det helt avgjørende at vi får så mange som overhodet mulig gjennom skoleløpet så de både får bidratt og føler seg verdsatt i fellesskapet.

Dette begynner selvsagt ikke i videregående. Det er også sånn at politikerne med jevne mellomrom snakker om tidlig innsats. Men hva betyr det? Er skolen rustet for å ta vare på barn som allerede i tidlig alder viser tegn til at skolen ikke er det stedet de ønsker å være? Vi vet fra våre medlemmer at jobben i grunnskolen er blitt tøffere med årene. Barn utagerer og lærere får ikke tid til opplæring. Det er så mye annet som må gjøres for å sikre et godt skolemiljø og læringsmiljø.

Vi trenger alle hoder og hender vi kan få i arbeidslivet. Derfor er det gledelig når vi får høre gladhistorier om prosjekter der ungdom «reddes», og klarer seg gjennom for eksempel ungdomsskolen.

For at fullføringsreformen skal gi mening, må slike historier ikke bare være på siden av skoleløpet. Det skal være sånn skolen er. Altså en mer praktisk skole som gjør at alle mestrer.

Det er satt av ti år på fullføringsreformen, for å få et opplæringsløp som tar hensyn til ungdom og voksnes ønsker, erfaringer og livssituasjon – og som skal bidra til et samfunn der alle får mulighet til å skape seg gode liv.

Hvor skal vi starte?

De fleste som dropper ut, gjør det fra yrkesfag. En klar forutsetning for at dette skal lykkes innen yrkesfagene er et sterkt trepartssamarbeid i alle fylker mellom partene i arbeidslivet og fylkeskommunene.

Fylkeskommunene må ha nødvendig kompetanse og ressurser til å følge opp saker som for eksempel dimensjonering av skoleplasser og antall læreplasser, arbeid med kjønnsbalanse i yrkesfagene, opplæring av instruktører og faglige ledere i bedrift og alternative opplæringsløp.

Derfor trenger vi også alle dere medlemmer og andre som bryr seg om barnehage og skole til å si ifra. Skal vi få fullføringsreformen til å bli mer enn fine ord, må vi alle være vaktbikkjer når vi ser noe som ikke er som det skal være!