JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Et helt spesielt lønnsoppgjør»

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik står langt fra hverandre i lønnsoppgjøret. Nå trenger de hjelp fra Riksmekleren.

NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Peggy Hessen Følsvik står langt fra hverandre i lønnsoppgjøret. Nå trenger de hjelp fra Riksmekleren.

Leif Martin Kirknes

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Mange sprikende faktorer fører til at årets lønnsoppgjør blir ekstra utfordrende. Pandemien er den viktigste.

kjell.werner@anb.no

LO og YS klarte ikke å bli enige med NHO om årets lønnsoppgjør gjennom ordinære forhandlinger før påske. Fredag får forhandlerne hjelp av Riksmekleren. Dersom partene ikke nå klarer å løse flokene, går 195.000 arbeidstakere i privat sektor til streik. I år er det et såkalt mellomoppgjør, hvor det bare forhandles om kroner og øre. Men avstanden mellom partene er stor, og det er steile fronter.

LO og YS krever at kjøpekraften blir sikret. Det betyr at lønningene øker like mye som prisene i butikkene. Prisstigningen er anslått til å bli 2,8 prosent i år. NHO er mer opptatt av at landets industribedrifter ikke skal tape terreng overfor konkurrentene i utlandet, hvor lønnsøkningen er beregnet til å bli 2,2 prosent. NHO tilbyr altså bare skarve 2,2 prosent, noe som innebærer reallønnsnedgang for norske arbeidstakere.

Se lista: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør

Koronapandemien har naturlig nok ført til en økonomisk nedtur i hele verden, Norge medregnet. Mange bedrifter sliter. Over 200.000 nordmenn er fortsatt uten jobb eller permittert. Men bildet er veldig sammensatt. Luftfarten, reiselivet, restauranter og kulturlivet er hardest rammet. På den annen side går dagligvarehandelen så det suser. Mange industribedrifter gjør det også godt.

På denne bakgrunn er bedriftenes lønnsevne høyst ulik. Derfor er det så vanskelig å finne ett felles lønnsnivå som passer for hele næringslivet. Og ekstra utfordrende blir det når LO og YS også krever ekstra tillegg for de lavest lønte. Et lavlønnstillegg kan for eksempel innebære kroken på døra for en restaurant, mens det blir som lommerusk å regne for dagligvarebaronene.

Bakteppet for ethvert lønnsoppgjør er forårets. Fasiten for 2020 er en samlet årslønnsvekst på 2,2 prosent. Lønnsoppgjøret ble mer raust enn rammen på 1,7 prosent som ble beregnet på basis av frontfaget i industrien. Oppgjørene i offentlig sektor forholdt seg lojalt til den magiske streken på 1,7 prosent, mens store deler av privat sektor bevilget seg betydelig mer. Dette misforholdet vekker naturlig nok misnøye hos fjorårets lønnstapere.

Bakgrunn: Klart for knallhard mekling i lønnsoppgjøret

Det finnes ekstraordinære faktorer som kan forklaret noe av skjevhetene som oppsto i fjor. Mange lavlønte ble permittert eller oppsagt, mens de med høyere lønn ble igjen i bedriften og dermed trakk snittet på lønningene kunstig opp. I varehandelen ble det gitt korona-relaterte bonuser. Det slo kunstig ut i statistikken siden bonus er korte penger og ikke blir med videre neste år.

For å gjøre bildet komplett, må vi ta med at også Frp-leder Siv Jensen har blandet seg inn. Hun mener at lærere og helsepersonell bør få ekstra lønnstillegg «for å ha stått i front under pandemien». Lærere og helsepersonell har opplagt fått en tøffere hverdag under koronakrisen, men det er mange andre yrkesgrupper som har fått det minst like utfordrende. Å begynne med en slik uverdig gradering i et lønnsoppgjør fører helt galt av sted.

Frontfagsmodellen innebærer at industrien går i front og forhandler først. Det er bred enighet om at lønnsveksten i samfunnet må tilpasses det konkurranseutsatte bedrifter over tid kan leve med. Rammen i industrien blir så førende for øvrige lønnsoppgjør. Tilliten til systemet er avhengig av at den anslåtte rammen i frontfaget treffer noenlunde med det som faktisk blir gitt. Feilskjæret fra i fjor må ikke gjenta seg i år.

Mye lest: Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte

Lønnsoppgjørene må i hovedsak sees over tid. Fasiten fra de siste fem årene viser at lønnsutviklingen i prosent er temmelig lik i alle sektorer og bransjer. Finansbransjen topper med et snitt på 3,2 prosent, tett fulgt av varehandel og sykehusansatte. Disse tre bransjene har altså vært lønnsledende. Presset på industrien har dermed vært større enn det som sunt er. Samtidig er det verdt å merke seg at en svekket krone og lave lønnskostnader har bedret industriens konkurranseevne siden 2013. I så måte har arbeidstakerne gode kort på hånda.

Mer interessant er det imidlertid å registrere at LO og YS har fått uventet drahjelp fra sjefen i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, Anne-Kari Bratten. Hun spår at resultatet i årets lønnsoppgjør blir nærmere 3 enn 2,2 prosent. LO-leder Peggy Hessen Følsvik har for sin del gjort det klart at «det er uaktuelt å akseptere en reallønnsnedgang». I lønnsforhandlinger møtes partene som oftest om lag midt mellom krav og tilbud, men denne gangen har LO tydeligvis ikke noe prutningsmonn. Det bør NHO-sjef Ole Erik Almlid merke seg. Årets kollektive fornuft bør ende nær 2,8 prosent.

Oversikt: Det er brudd i årets lønnsoppgjør. Dette bør du vite

Annonse

Flere saker

Annonse