Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

64 prosent sier at de ville ha stemt ja dersom det hadde blitt avholdt en folkeavstemning om dette spørsmålet. Det kan vi lese ut av en meningsmåling som Sentio har utført for avisene Nationen og Klassekampen. Velgere i nesten alle partier sier klart ja til EØS.

Det må være et tankekors for partilederne i både SV og Senterpartiet at de er på kollisjonskurs med sine egne velgere i dette spørsmålet. 71 prosent av SV-velgerne er positive til EØS-avtalen, mens altså Audun Lysbakkens parti har motstand mot avtalen som vedtatt politikk. I Senterpartiet er det litt jevnere, men også her er det en overvekt av EØS-tilhengere. 49 prosent av Sp-velgerne vender tommelen opp, mens det «bare» er 39 prosent som holder seg til partiets politikk på dette området. Minst like interessant er det å merke seg at EØS-motstanden dominerer klart blant Fremskrittspartiets velgere.

EØS-avtalen har tjent Norge godt siden den trådte i kraft 1. januar 1994. Avtalen sikrer fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital i EUs indre marked. Hovedproblemet er at Norge har liten innflytelse på de EØS-vedtakene som vi må leve etter. Vi er langt på vei prisgitt EU-landene og kommer ofte sent inn i de aktuelle prosessene. Det finnes imidlertid et handlingsrom som regjeringen må bli flinkere til å utnytte. Ap-leder Jonas Gahr Støre er blant dem som er opptatt av dette, spesielt når det gjelder spillereglene for arbeidslivet.

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik og SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes mener begge at spørsmålet i Sentio-målingen er feil stilt. En folkeavstemning om EØS-avtalen er en fjern problemstilling for folk å ta stilling til, hevder Gjelsvik. Han mener at det handler om hva slags handelsforbindelse Norge skal ha med EU. Det er ikke snakk om EØS-avtalen eller ikke noe, sier Fylkesnes. Gjelsvik og Fylkesnes har noen poenger, men det er likevel et faktum at nordmenn flest slutter opp om EØS-avtalen. Dette viser andre målinger hvor spørsmålet ikke er knyttet til en folkeavstemning.

EØS vil åpenbart bli et tema dersom det blir aktuelt å danne en rødgrønn regjering etter stortingsvalget høsten 2021. Det hører med til historien at både SV og Sp gikk med på å legge denne striden til side da Jens Stoltenberg dannet regjering i 2005. Nå ligger det derimot an til at SV og ikke minst Sp vil få en større stortingsgruppe i ryggen. Et trolig svekket Ap vil måtte strekke seg lengre på flere områder. På den annen side kan ikke Sp og SV bruke storslegga i EØS-spørsmålet når flesteparten av egne velgere er så positive.