Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Torsdag ble det enighet mellom staten og bøndene i årets jordbruksoppgjør. Staten strakk seg lengre enn det som var tilbudet, og dette ble til slutt nok til å sikre en avtale.

Bakteppet er den ferske opptrappingsplanen og målet om økt norsk selvforsyning av mat. Vi har i friskt minne sinte bønders aksjon utenfor Stortinget.

Bondeorganisasjonene krevde i utgangspunktet en ramme på 3,9 milliarder kroner. Statens utgangspunkt i forhandlingene var et tilbud på 2,6 milliarder.

Partene ble til slutt enige om en avtale med en ramme på 3 milliarder kroner. Dette vil gi en inntektsøkning på 85.000 kroner i snitt for et årsverk.

Dagens regjering skrev landbrukshistorie i programmet som ble lagt fram etter valget i 2021.

Her lovet regjeringen å legge fram en forpliktende plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Denne planen kom på bordet i vår, og tidsplanen i denne er at man skal komme i mål innen 2027. Årets jordbruksoppgjør vil sikre at bøndene tar igjen 60.000 kroner mot andre grupper i samfunnet.

Lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, uttrykker glede over at regjeringen etter hans mening har forstått alvoret i situasjonen. «Avtalen er ikke god nok», sier lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.

Han erkjenner at mange bønder antakelig vil bli skuffet over avtalen. Det er ingen hemmelighet at Bondelaget og Småbrukarlaget har ulikt syn på situasjonen i landbruket. Tor Jacob Solberg har høyrøstet målført en tøffere aksjonslinje, men han skrev likevel under på avtalen.

Det er relativt bred politisk enighet om at det er viktig å opprettholde et livskraftig landbruk over hele landet.

Den grisgrendte bosettingen store deler av Sverige gir oss et klart skremmebilde av en mer liberal landbrukspolitikk.

Samtidig synes det klart at bøndene neppe hadde fått et så godt oppgjør dersom de borgerlige partiene hadde sittet ved makten. Bøndene kan derfor prise seg lykkelig over at vi har en Ap/Sp-regjering her til lands.

Det er en styrke med den norske landbruksmodellen er at bøndenes organisasjoner og staten sitter rundt samme bord og forhandler om ulike støtteordninger for landbruket.

Og for bøndenes del er den en stor styrke når de to organisasjonene, som nå, står sammen bak et omforent resultat. Sammen er bøndene sterkest.