Kommentar:
«Et totalt havari», skriver Stein Sneve om Hurtigruten-ledelsens håndtering av koronasmitten
Hurtigruten
Det er lett å mistenke at skandalen på Hurtigruten skjedde fordi man ønsket rask profitt etter en periode uten inntekter, skriver Stein Sneve i denne kommentaren.
Hurtigruten er en av landets ledende merkevarer innen reiselivet, en hundreårig tradisjonsbærer innen norsk samferdsel og fremdeles svært viktig for mange havner langs kysten. Det er derfor en skandale med store ringvirkninger når selskapet nå synes å ha gjort alt galt i sin håndtering av koronasmitten på «Roald Amundsen».
Ekstra skuffende er det at de fikk lov til å starte opp igjen ekspedisjonsvirksomheten før viruset var under kontroll, fordi de forsikret myndigheter og passasjerer om at de ville ta alle forholdsregler for å hindre smitte. De har på mange måter gjort det motsatte, og det er lett å mistenke at det skjedde fordi man ønsket rask profitt etter en periode uten inntekter. Men økonomiske hensyn kan aldri forsvare å sette passasjerers og ansattes liv i fare.
Allerede 26. juli fikk Hurtigruten beskjed fra kommunelegen i Hadsel om at en passasjer fra «Roald Amundsen» var koronasmittet. Hurtigruten lovet først å varsle de andre passasjerene, men ombestemte seg og sendte ifølge Nordlys kommunen en e-post som slo fast at Hurtigruten ikke ønsket at smitten skulle bli kjent. Deretter tok FHI kontakt med selskapet, som igjen lovet å varsle samtlige passasjerer. Også denne gangen sviktet Hurtigruten, og sendte først ut informasjonen etter at det ble kjent at to ansatte på skipet var smittet. Da var det for seint, og pr. nå er 36 ansatte og fem passasjerer bekreftet smittet. Mens flere av de passasjerene som forlot skipet ennå ikke er sporet opp.
En ting er at Hurtigruten lot smitte bryte ut på en av sine seilaser, på tross av at alle vet at cruisebåter er et perfekt miljø før smittespredning. Her er det noen som ikke har gjort jobben sin. Men svikten begynte før det. Koronakrisen tvang Hurtigruten til å permittere hundrevis av sine ansatte, men disse ble ikke hentet inn da seilasene ble startet opp igjen. I stedet hentet man inn filippinske sjøfolk, som ikke ble satt i en ti dagers karantene da de kom til Norge, slik karantenereglene krever. I stedet ble de satt direkte i arbeid på «Roald Amundsen». Det er tillatt innenfor de internasjonale skipsregler Hurtigruten følger. Det er likevel grovt uaktsomt midt oppe i en pandemi.
Etter at skandalen ble kjent, har Hurtigrutens ledelse gjort lite for å rette opp i inntrykket av at den har vært mer opptatt av egen profitt enn sine passasjerers helse. Krisehåndteringen har vært en kommunikasjonsmessig katastrofe, der man har beveget seg fra benektelser via bortforklaringer til beklagelser.
«Vi har vært helt tydelige her på at vi har gjort feil», hevder kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege overfor VG. Det er en påstand uten dekning i virkeligheten. Først gjorde Hurtigruten tvert om det den kunne for å dysse ned skandalen. En av Norges ledende reiselivsaktører har dermed påført seg selv en ripe i lakken det vil ta år å bli kvitt. Om det i det hele tatt er mulig med samme ledelse som har ansvaret for skandalen.