(Illustrasjonsfoto)
Anna Granqvist
Kronikk
«EU-nøling om kommersiell velferd – konsekvens for Norge?»
Denne saken dreier seg om i hvilken grad og i hvilken retning EØS-avtalen kan blandes inn i hvordan Norge organiserer velferdstjenestene.
Bakgrunnen er rekkevidden av prinsippet om åpne tjenestemarkeder, hvis eldreomsorg betraktes som slik tjeneste. I utgangspunktet skal landene bestemme det selv. Men det oppstår jevnlig saker der noen mener EU-regler kan brukes til å fremme kommersielle aktører f eks i sykehjem.
Det dreier seg altså om den løpende delingen mellom kommuner og selskaper. Regelverket er uklart og kommersielle kan ha interesse av å begrense kommunens styringsrett.
I sommer kom en vurdering fra EU-domstolen til fordel for spanske myndigheter (14.juli) som kan få betydning for aktuelle saker på velferdsområdet i Norge.
Hos oss verserer allerede saker om norske sykehjem og barnehager der leverandørene Norlandia, Stendi og PBL utfordrer myndigheters styring av disse sektorene. Den ferske EU-saken dreier seg om «sosiale tjenester» og statenes rett til å foretrekke ideelle aktører framfor kommersielle.
Det er en parallell også til en skolesak (privatskole i Island 2002) der norske myndigheter engasjerte seg aktivt overfor EFTA-domstolens behandling av saken. Dommerne avsto også der fra å bruke markedsreglene i EØS-avtalen til støtte for kommersielle aktører.
Denne grensedragningen blir imidlertid mer krevende når vi kommer til tjenester der det offentlige er mindre massivt dominerende enn i skolen. Vi omtalte i denne spalte en helsereform i Finland, der det var entydige juridiske konklusjoner om at EU måtte involveres i saken før finnene selv kunne konkludere.
Det bredere bildet
Det er således slik at forholdet mellom stat og marked omfatter bredere problemstillinger.
Offentlig sektor skal i likhet med arbeidsliv som hovedregel ikke styres av EU-EØS, men av nasjonal politikk og nasjonale regler. Men i praksis ble denne skjermingen stadig mer frynsete i en periode særlig fram til rundt 2010.
I Norge ville ESA, Næringsdepartementet og flertallet i et offentlig utvalg, så sent som i 2018 markedsorganisere mer i stat og kommune med bakgrunn i EØS-avtalen. Og med juss anvendt litt mer likt den nevnte saken fra Finland.
Begge saker ble «rettet opp». I Norge ved at Torbjørn Røe Isaksen som næringsminister innså at forslagene fra det utvalget hans forgjenger hadde nedsatt gikk lengre i markedsrettet offentlig sektor enn ellers i Europa og det partiet hans var tjent med.
I Finland reddet EU-kommisjonen saken ved ikke å ville bli trukket inn i hvordan finnene organiserte sitt helsevesen.
Både den norske og den finske saken er talende uttrykk for at det er viktig å passe på handlingsrom i internasjonalt regelverk og ikke bare følge «strenge» juridiske anbefalinger.
Også spansk åpning
Også i vår spanske sak respekteres det nasjonale syn. Det aksepteres, som ledd i den offentlige styringen, at ideelle aktører kan foretrekkes ved anbud framfor kommersielle.
Nettopp det som Norlandia og Stendi bestrider skal skje for sykehjem i Oslo. EU-domstolen synes på en litt snirklete måte å bekrefter den senere tendens til mindre markedsretting av EU-reguleringens virkemåte, målt mot tidligere på 2000-tallet.
Man definerer m.a.o sakene mer helhetlig og mer romslig enn det juristene i Finland gjorde i 2019, ESA og norske myndigheter gjorde i norske enkeltsaker i perioden 2013-2018.
Skal f eks helsepolitikk være nasjonalt ansvar, kan man ikke svekke denne hovedtilnærming ved å ta biter av sektoren hver for seg. Det har jussen tidvis gjort, men det er jo klart man da kan undergrave «hovedregelen» (art 168) som sier at helsepolitikk er et nasjonalt ansvar og ikke EU-EØS sitt.
Alltid to problemstillinger
Det er reglene for statsstøtte og offentlige anbud som er blitt brukt for mer markedsorganisering både i Norge og EU. Det dreier seg da om en dobbel problemstilling:
1. Hva er den «riktige» balansen mellom stat og marked; i dette tilfellet om kommersielles rolle i velferden?
2. Og uansett syn i det spørsmålet: er det EU-EØS-avtale eller det enkelte land som skal bestemme?
Den norske diskusjonen og Norlandia/Stendi -saken om kommersielle i sykehjem illustrerer dette. Det er uenighet i politikken om vurderingen av det første spørsmålet.
Høyrepartiene er mer åpne for kommersielle enn andre partier. Likevel har det fremstått større enighet om punkt 2. At norske myndigheter skal bestemme og at EU-EØS-regler ikke skal blandes inn. Ønsker norske kommuner å foretrekke ideelle framfor kommersielle, skal slik mulighet foreligge var det i sin tid enstemmighet om på Stortinget. Det norske syn i den islandske skole-saken fremsto på samme måte. EØS-avtalen skulle ikke overstyre nasjonale myndigheters styring av skolen.
Slik enighet er jo ingen selvfølge. Både domstoler og tilsyn på europeisk nivå har bragt enkeltsaker i ulike retninger og med skiftende tendens over tid.
En spennende problemstilling oppstår kanskje også nå når Sveriges regjering, inspirert av (eller i alle fall med henvisning til Norge) i et nytt forslag (juli i år) vil begrense uttak av utbytte i skolen. Vil svenske kommersielle aktører da, i likhet med norske, spille på EU-reglene?
Den sterke privatiseringen av svensk skole har medført en omfattende blanding av stat og marked, som etter EU-jussen er diskutabel. Det er i liten grad diskutert; trolig fordi de kommersielle har vært raust behandlet.
De driver økonomisk godt; når staten har gitt dem stort handlingsrom og betaler dem godt for jobben.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.
NTB/AP
Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik