JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

Anna Granqvist

Kronikk

«EU-nøling om kommersiell velferd – konsekvens for Norge?»

Denne saken dreier seg om i hvilken grad og i hvilken retning EØS-avtalen kan blandes inn i hvordan Norge organiserer velferdstjenestene. 
15.08.2022
13:36
18.08.2022 10:39
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Bakgrunnen er rekkevidden av prinsippet om åpne tjenestemarkeder, hvis eldreomsorg betraktes som slik tjeneste. I utgangspunktet skal landene bestemme det selv. Men det oppstår jevnlig saker der noen mener EU-regler kan brukes til å fremme kommersielle aktører f eks i sykehjem.

Det dreier seg altså om den løpende delingen mellom kommuner og selskaper. Regelverket er uklart og kommersielle kan ha interesse av å begrense kommunens styringsrett.

I sommer kom en vurdering fra EU-domstolen til fordel for spanske myndigheter (14.juli) som kan få betydning for aktuelle saker på velferdsområdet i Norge.

Hos oss verserer allerede saker om norske sykehjem og barnehager der leverandørene Norlandia, Stendi og PBL utfordrer myndigheters styring av disse sektorene. Den ferske EU-saken dreier seg om «sosiale tjenester» og statenes rett til å foretrekke ideelle aktører framfor kommersielle.

Det er en parallell også til en skolesak (privatskole i Island 2002) der norske myndigheter engasjerte seg aktivt overfor EFTA-domstolens behandling av saken. Dommerne avsto også der fra å bruke markedsreglene i EØS-avtalen til støtte for kommersielle aktører.

Denne grensedragningen blir imidlertid mer krevende når vi kommer til tjenester der det offentlige er mindre massivt dominerende enn i skolen. Vi omtalte i denne spalte en helsereform i Finland, der det var entydige juridiske konklusjoner om at EU måtte involveres i saken før finnene selv kunne konkludere.

Det bredere bildet

Det er således slik at forholdet mellom stat og marked omfatter bredere problemstillinger.

Offentlig sektor skal i likhet med arbeidsliv som hovedregel ikke styres av EU-EØS, men av nasjonal politikk og nasjonale regler. Men i praksis ble denne skjermingen stadig mer frynsete i en periode særlig fram til rundt 2010.

I Norge ville ESA, Næringsdepartementet og flertallet i et offentlig utvalg, så sent som i 2018 markedsorganisere mer i stat og kommune med bakgrunn i EØS-avtalen. Og med juss anvendt litt mer likt den nevnte saken fra Finland.

Begge saker ble «rettet opp». I Norge ved at Torbjørn Røe Isaksen som næringsminister innså at forslagene fra det utvalget hans forgjenger hadde nedsatt gikk lengre i markedsrettet offentlig sektor enn ellers i Europa og det partiet hans var tjent med. 

I Finland reddet EU-kommisjonen saken ved ikke å ville bli trukket inn i hvordan finnene organiserte sitt helsevesen.

Både den norske og den finske saken er talende uttrykk for at det er viktig å passe på handlingsrom i internasjonalt regelverk og ikke bare følge «strenge» juridiske anbefalinger. 

Også spansk åpning

Også i vår spanske sak respekteres det nasjonale syn. Det aksepteres, som ledd i den offentlige styringen, at ideelle aktører kan foretrekkes ved anbud framfor kommersielle.

Nettopp det som Norlandia og Stendi bestrider skal skje for sykehjem i Oslo. EU-domstolen synes på en litt snirklete måte å bekrefter den senere tendens til mindre markedsretting av EU-reguleringens virkemåte, målt mot tidligere på 2000-tallet.

Man definerer m.a.o sakene mer helhetlig og mer romslig enn det juristene i Finland gjorde i 2019, ESA og norske myndigheter gjorde i norske enkeltsaker i perioden 2013-2018.

Skal f eks helsepolitikk være nasjonalt ansvar, kan man ikke svekke denne hovedtilnærming ved å ta biter av sektoren hver for seg. Det har jussen tidvis gjort, men det er jo klart man da kan undergrave «hovedregelen» (art 168) som sier at helsepolitikk er et nasjonalt ansvar og ikke EU-EØS sitt.

Alltid to problemstillinger

Det er reglene for statsstøtte og offentlige anbud som er blitt brukt for mer markedsorganisering både i Norge og EU. Det dreier seg da om en dobbel problemstilling:

1. Hva er den «riktige» balansen mellom stat og marked; i dette tilfellet om kommersielles rolle i velferden?

2. Og uansett syn i det spørsmålet: er det EU-EØS-avtale eller det enkelte land som skal bestemme?  

Den norske diskusjonen og Norlandia/Stendi -saken om kommersielle i sykehjem illustrerer dette. Det er uenighet i politikken om vurderingen av det første spørsmålet.

Høyrepartiene er mer åpne for kommersielle enn andre partier. Likevel har det fremstått større enighet om punkt 2. At norske myndigheter skal bestemme og at EU-EØS-regler ikke skal blandes inn. Ønsker norske kommuner å foretrekke ideelle framfor kommersielle, skal slik mulighet foreligge var det i sin tid enstemmighet om på Stortinget. Det norske syn i den islandske skole-saken fremsto på samme måte. EØS-avtalen skulle ikke overstyre nasjonale myndigheters styring av skolen.

Slik enighet er jo ingen selvfølge. Både domstoler og tilsyn på europeisk nivå har bragt enkeltsaker i ulike retninger og med skiftende tendens over tid.

En spennende problemstilling oppstår kanskje også nå når Sveriges regjering, inspirert av (eller i alle fall med henvisning til Norge) i et nytt forslag (juli i år) vil begrense uttak av utbytte i skolen. Vil svenske kommersielle aktører da, i likhet med norske, spille på EU-reglene? 

Den sterke privatiseringen av svensk skole har medført en omfattende blanding av stat og marked, som etter EU-jussen er diskutabel. Det er i liten grad diskutert; trolig fordi de kommersielle har vært raust behandlet.

De driver økonomisk godt; når staten har gitt dem stort handlingsrom og betaler dem godt for jobben. 

15.08.2022
13:36
18.08.2022 10:39



Mest lest

Kronikk

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

Gorm Kallestad / NTB

Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

Jan Inge Haga

30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

Eirik Dahl Viggen

– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

Ole Martin Wold

LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

Morten Hansen

Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

Martin Guttormsen Slørdal

Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen

Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.

Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.

NTB/AP

Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere