JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
EØS-avtalen er til for å behandle klager fra naboland, ikke norske naboer, skriver Stein Reegård.

EØS-avtalen er til for å behandle klager fra naboland, ikke norske naboer, skriver Stein Reegård.

Tri Nguyen Dinh

Kronikk

«Når EU og EØS karikeres»

«Norge er som et fylke i EU». Før jeg selv begynte å jobbe med EØS, hørte jeg rykter om at dette var noe man hørte på jusutdanningen.
15.10.2021
12:58
27.10.2021 10:55
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Det var nok ment som spissformulering, men etter hvert ser jeg at denne type bildebruk kan være noe av forklaringen på urovekkende opplevelser med jussens rolle i EØS-spørsmål. Slike beskrev jeg flere av i denne spalte før sommeren. Nå har det kommet en ny «uheldig sak», der arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen ikke hadde lært av en utredning han måtte legge i skuffen som næringsminister våren 2018. Igjen er det satset på en juridisk utredning etter Nav-saken, uten analyse av samfunnskonsekvenser; endog med avvisning av at slikt er viktig. Mer om dette etter hvert.

Kommentar: «Fagbevegelsen jubler, men er det regjeringen som har størst grunn til å smile?»

Litt om fylke og EØS-økonomi

Selv om de ovennevnte utsagn om Norge som fylke i EU var ment som spissformuleringer, tror jeg det er viktig å styrke samfunnskunnskapen på jusstudiene. Statsråden har sagt han skal ansette flere jurister. Det er neppe nok.

Fylkesnivåets hovedoppgave i Norge er å drive videregående skoler og ellers så lite at mange mener det kan nedlegges. Og denne fylkeskommunale hovedoppgave finansieres og bestemmes nokså i detalj på statlig nivå. Om vi skal oversette professorens bildebruk helt direkte, går den altså ut på at Norges grad av selvstendighet i EØS tilsvarer oppgaven å drifte gymnas og litt til for penger, pensum og annet regelverk bestemt av EU. Det mener man selvsagt ikke, men bildebruken gir lett et fordreid inntrykk av lite handlingsrom og ikke minst og voldsom overdreven harmoniseringskraft i EØS-reglene.

I motsetning til en fylkeskommune uten «budsjettmakt» har den norske staten en budsjettmakt som er cirka 50 ganger så stor som den EU har og kanskje 150 ganger større enn et teoretisk anslått EØS budsjett. Norge bestemmer selv skatter, trygder, arbeidsliv og et hav av skoletilbud blant mange andre offentlige tjenester. Det er EØS-regler på mange områder, men disse må i EØS-avtalen sies å ha bakgrunn i økonomiske grensekryssende koordineringshensyn som vi har avtalt å anerkjenne fordi vår økonomi blir bedre enn uten. De som ikke passer, kan vi i all hovedsak avstå. Da trengs mer enn silopreget juss.  

Juristen har rett i at påvirkningen via EØS (EUs indre marked) har vokst over tid og er større enn mange er klar over og det som enkelt kunne forutsees på forhånd. Det skyldes blant annet at globaliseringen av arbeid og tjenester har blitt mer «intens». Nettopp derfor er det så uheldig når departement og utvalg i enda en utredning avstår fra konsekvensutredning fordi den «ikke er rettskilde i EØS». Antakelig er dette diskutabelt. Ansvarlige domstoler og forvaltning på høyere nivåer vil neppe neglisjere påpeking av viktige samfunnskonsekvenser. De vil i alle fall være viktig for de tilpasningsgrep Norge gjør.

Kommentar: «Statoil var et lokomotiv. Nå må Equinor hjelpes til å få en tilsvarende rolle»

Verst i Norge og Finland?

Det var nettopp overivrig norsk juss og mangel på samfunnsanalyse som lå under da et juristdominert offentlig utvalg i 2018 syntes det var helt greit at EØS-avtalen ble innblandet i hvordan norske kommuner skal drive idrettshaller, kulturbygg og eldreomsorg – kanskje til og med SFO og kulturskoler. Flertallet i utvalget ville angivelig av hensyn til EU-retten gå lenger enn i noe EU-land. Tjenestetilbud skulle skilles ut fra annen kommuneøkonomi og beskattes på linje med bedrifter. «Heldigvis» gikk utvalget så langt at utredningen ble lagt i en skuff av Røe Isaksen, som ellers vel generelt ikke har vært så fremmed for mer bruk av marked.

Så lett slapp ikke sentrum-høyreregjeringen i Finland unna i 2019. Der klarte et bredt mønstret felt av juridiske eksperter å overbevise Riksdagen om at en stor helsereform måtte ha godkjennelse fra EU før den kunne vedtas. Grunnen var at reformen, i likhet med bla. norsk helsevesens virkemåte, ville stride mot prinsipper for statsstøtte etter EU-retten. Det hjalp ikke at mange i Finland viste til Danmark og Sverige som ikke har spurt EU på slike områder. Dilemmaet medvirket til at den finske regjeringen gikk av. Så ble det ny regjering og ny helsereform året etter, uten at EU ble spurt!

Debatt: «Equinor driver med sosial dumping. Nå må selskapet rydde opp!»

EU s nødvendige pragmatisme

Hemmeligheten i Finland var at EU ikke ønske å bli spurt om lov. Skulle det spørres på alle områder der logikken for statsstøtteregler etter juss-logikken kunne anvendes, ville man ende opp som et europeisk direktorat for både utdanning og helsevesen. Pragmatismen i EU er nødvendig fordi EU- og EØS-reglene ofte er i strid med seg selv. Man kan lett ut fra jussen finne at mange innslag av skole og helsevesen kan være grensekryssende marked. På den annen side har man regler og vedtak som sier at slikt styres nasjonalt.

Pragmatismen vokser når jussen nærmer seg viktig samfunnsstyring. Det mest prangende eksempel er at Sverige, og etter hvert flere andre land, tillates å bryte den «strengeste» økonomiske EU-regel av alle: en felles valuta. Norge opplever pragmatismen ved at barnehager er «fredet», selv om innslaget av markedskrefter er klart mer fremtredende enn det har vært i «inngrepssaker» om idrett, kultur og renovasjon.

Debatt: «Elkjøps snuoperasjon bør være eksempel til etterfølgelse for mange bedrifter»

Lett å forbedre?

Den letteste forbedring er et pålegg i forvaltningen om at saker forklares for politikere og annen offentlighet når de skal behandles. Jurister synes å klarlegge jussen, og ikke faktum i samfunnsmessig forstand. Da kreves mer tverrfaglighet.

Det må redegjøres for om sakene har samhandelsvirkning overfor andre land. EØS-avtalen er til for å behandle klager fra naboland, ikke norske naboer. Og så må det etterspørres kunnskap om hva som skjer i EU selv. Et hovedprinsipp i EØS er «tilsvarende praksis som i EU». Da kan man ikke begrense seg til enkeltrettsaker som «passer». Selv om ovennevnte NOU dreide seg om koordinering, er den nesten fri for innsikt om de systemer  og hvem det skal koordineres med.

Å etterleve disse budene vil kreve ressurser og kraftig status- og kompetanseheving i EØS-forvaltningen på alle nivåer. Det koster å være den «flinkeste i klassen»; mye mer enn å være den «snilleste».

15.10.2021
12:58
27.10.2021 10:55



Mest lest

Kronikk

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.

Gorm Kallestad / NTB

Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.

Jan Inge Haga

30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Eirik Dahl Viggen

– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

Ole Martin Wold

LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.

Morten Hansen

Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

Martin Guttormsen Slørdal

Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen

Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.

Palestinske redningsarbeidere bærer ut en kvinne som ble såret i et israelsk flyangrep mot flyktningleiren Khan Younis, sør på Gazastripen.

NTB/AP

Israel bruker jagerfly med norske deler i Gaza-krigen

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere