Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

NTL-leder Kjersti Barsok er blant de få som har uttrykt seg kritisk til deler av Hurdalplattformen.

– Det er ingen hemmelighet at vi er mer ambisiøse enn det regjeringen her legger opp til når det gjelder klimapolitikken. Vi håper stortingsflertallet bidrar til å presse regjeringen i en enda grønnere retning, også når det gjelder løsninger på naturkrisa, skriver NTL-lederen i sin første kommentar til regjeringsplattformen.

I andre deler av LO-familien er man godt fornøyd med at «olja ikke skal avvikles, men utvikles». Og det er liten tvil om at Støre-regjeringens politiske løfter både har skapt lettelse og begeistring i fagbevegelsen. Det snakkes oppriktig om en kursendring og en regjering for vanlige arbeidsfolk.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik har karakterisert årene med en borgerlig regjering som en evig forsvarskamp. Den nye regjeringen har en grunnleggende annen holdning. I regjeringsplattformen understrekes det at «høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner er kjernen i den norske arbeidslivsreformen». Regjeringen ønsker å fornye og forsterke trepartssamarbeidet og gi det betydelig større samfunnsoppgaver og ansvar. Det betyr blant annet at partene i arbeidslivet skal være representert i alle relevante regjeringsutvalg.

Samarbeid basert på gjensidig tillit kan gi resultater det ikke er mulig å oppnå på andre måter. I Hurdalsplattformen er det flere formuleringer som trolig hadde vakt sterke reaksjoner i fagbevegelsen hvis de var skrevet av den avgåtte borgerlige regjeringen. Den ene dreier seg om at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på linje med tilsatte i offentlige barnehager. Et annet eksempel er forslaget om en lavlønnskommisjon som skal se på tiltak for å redusere inntektsforskjellene i Norge. Her går regjeringen inn på hellig grunn for fagbevegelsen og partene i arbeidslivet. Politikere skal holde seg unna lønns- og arbeidsvilkår.

Disse to setningene viser at Støre-regjeringen har et handlingsrom en borgerlig regjering bare kan drømme om. Det norske samfunnet står overfor en rekke krevende utfordringer langt utover det grønne skiftet og økende ulikheter. Det forslitte og nesten provoserende begrepet «modernisering av offentlig sektor», er illustrerende. Hvordan skal vi møte eldrebølgen og de uendelige behovene innenfor helse, velferd og omsorg? Svaret er langt mer krevende enn stadig mer ressurser.

I bygningene rundt Youngstorget i hovedstaden sitter det i veggene at veien framover er basert på samarbeid og tillit. Men samarbeid forplikter ved at alle må bidra. Ikke så sjelden betyr det krevende kompromisser. Stein Aabøs nye bok om samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet, forteller både om hva samarbeid krever, men ikke minst hvor store og gode resultatene kan bli.

Samtidig er det verdt å minne om at regjeringsplattformen framhever verdien av trepartssamarbeid. NHO og arbeidsgiverne har tidligere kritisert Ap-regjeringer for at samarbeidet ikke var reelt fordi LO hadde så stor innflytelse. Men også på arbeidstakersiden er det organisasjoner utenfor LO som med rette vil kreve å bli lyttet til. En mindretallsregjering må også forholde seg til hva som er et stortingsflertall.

Den tiden er over da det meste kunne avgjøres rundt Youngstorget.