Debatt
Europa tapper Norge for kraft – strømkundene får regningen
Mens vi eksporterer norsk overskuddskraft, priorterer Tyskland, Nederland og England sitt eget hjemmemarked, skriver Are Tomasgard.
Gorm Kallestad / NTB
Politikken i landene norske kraftkabler sender strøm til, påfører norske strømkunder urimelig høye priser. Vi kan ikke lenger akseptere dette.
Det norske strømmarkedet består av hele fem ulike prisområder. Strømprisen er lik for alle kunder innenfor samme prisområde, men prisforskjellene mellom hvert område er ofte store.
Flere andre europeiske land har valgt en annen løsning. Den betaler norske strømkunder prisen for: Høyere strømpriser og svakere forsyningssikkerhet i Norge.
Ulike prisområder begrunnes med begrenset nettkapasitet mellom områdene i Norge, såkalte flaskehalser. Men Tyskland, Nederland og England har de samme flaskehalsene.
Likevel prioriterer de å bruke mer av kraften sin på å sikre innbyggerne over hele landet den samme strømprisen, i ett prisområde. Dette får store konsekvenser for oss.
Statnett beregnet i 2022 at manglende prisområdeinndeling i Tyskland gjør strømprisen i Norges sydligste prisområde betydelig høyere, hele 20-30 øre høyere per kilowattime (kWh).
Acer har oppfordret Tyskland og andre EU-land til å innføre flere prisområder, slik som Norge. Hittil har de ikke lyttet. LO mener norske myndigheter må presse på for at de skal følge denne oppfordringen.
Om de insisterer på å fortsette å operere med kun ett prisområde, må avtalene om mellomlandskablene til Norge reforhandles. Dette kan redusere både norske strømpriser og strømeksport.
I dag håndteres flaskehalsene i de landene som ikke har innført prisområder, med såkalt mothandel. Hva dette redskapet går ut på, kan illustreres med at Tyskland mothandlet for 46 milliarder kroner i 2022: For å få lik pris i hele landet, betaler den tyske systemoperatøren kraftprodusentene for å endre kjøreplanene sine.
I praksis betyr det at de betaler vindkraftprodusenter i nord for å stoppe produksjonen sin, fordi markedsklareringen er feil i forhold til hva den fysiske overføringskapasiteten tillater. Samtidig betales kraftprodusenter i sør for å øke produksjonen.
Konsekvensen?
Prisnivået blir høyere enn det skulle vært i Nord-Tyskland og lavere enn det skulle vært i Sør-Tyskland.
Systemet er dysfunksjonelt og rammer Norge hardt. Dersom Tyskland hadde brukt de samme prinsippene for inndeling i prisområder som Norge, ville norske strømpriser og -eksport blitt kraftig redusert. Effekten ville vært aller størst for forbrukerne og bedriftene i Sør-Norge.
Dette blir en slags proteksjonisme på vår bekostning.
Tyskland og andre land har organisert kraftmarkedet slik for at alle innbyggere og bedrifter skal få samme strømpris. De bruker mer av sin egen kraftproduksjon for å oppnå dette, framfor å eksportere mer overskuddskraft. For Norge må dette være uakseptabel politikk.
En sentral forutsetning for utenlandskablene er at også vi skal kunne nyttiggjøre oss av andre lands overskuddsproduksjon.
Dersom Tyskland og andre land insisterer på å opprettholde ordningen med mothandel, framfor å innføre prisområder, bør også vi prioritere nasjonale interesser.
I så fall bør også vi bruke egen kraftproduksjon til å sikre lavere og likere priser her hjemme.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv.