Tore Ryssdalsnes

tore.ryssdalsnes@lomedia.no

– Vi skal knuse gjengene!

Sitatet kom fra Ap-nestleder Tonje Brenna da hun presenterte forslaget til partiprogram for perioden 2025-2029. Kamp mot kriminalitet, kraftig styrking av Forsvaret, lavere innvandring og mer disiplin i skolen er blant overskriftene.

Dette er politikk som gir gjenklang blant velgerne. Harde verdier er i skuddet. Over store deler av Europa har velgerne tatt tydelige steg mot høyre. De landene der sosialdemokratiet har stått imot har de kombinert en streng innvandrings- og kriminalitetspolitikk med lavere skatter og bedre ordninger for arbeidsfolk.

Dette har særlig vært en vinneroppskrift for Mette Frederiksen i det sosialdemokratiske partiet i Danmark. Også i Sverige har Socialdemokraterna god oppslutning, men der styrer høyresiden, inkludert ytre høyre-partiet Sverigedemokraterna.

Arbeidervelgerne er viktige. De er mange og de avgjør valgresultatet i de fleste land. Mange partier kjemper om gunsten til de velgerne som tradisjonelt har stemt sosialdemokratisk.

Disse velgerne er nå langt mer troløse, og i land etter land er de med og stemmer fram partier ytterst til høyre på den politiske aksen.

Sist ute var Østerrike. Der ble et parti som ble stiftet på 50-tallet som tilholdssted for gamle nazister største parti under valget i forrige uke.

FPÖ-lederen Herbert Kickl kaller seg selv for Østerrikes fremtidige «Volkskanzler», som er den samme tittelen som nazistene brukte om Adolf Hitler på 1930-tallet, ifølge svenske Aftonbladet.

FPÖ har også tette forbindelser til Putin og hans parti Forent Russland. Partiet har sendt gratulasjoner til Putin ved alle hans valgseire, og i 2018 undertegnet FPÖ en samarbeidsavtale med Putins parti.

Den østerrikske FPÖ-seieren føyer seg inn i rekken av valgresultater der partiene ytterst til høyre fosser fram i Europa:

* Ungarns Victor Urban er en markant skikkelse i dette nettverket. Han har markert seg med innskrenkinger i ytringsfrihet, forbud mot «promotering av homofili» og svært streng innvandringspolitikk.

* Franske Nasjonal Samling med Marie le Pen og Jordan Bardella som frontfigurer gjorde svært gode valg både i Europavalget og i parlamentsvalget i sommer.

* I Italia styrer partiet Italias brødre og statsminister Giorgia Meloni. Partiet er innvandringskritisk, men i motsetning til regjeringspartner Lega, så har Meloni vært krystallklar på støtten til Ukraina i kampen mot Putins krigsmaskin.

* Og ikke minst har det vekket oppsikt at det tyske ytre høyre-partiet AfD (Alternative für Deutschland) ble største parti i én delstat og nest største i en annen i høst.

Alle disse partiene er skeptiske til makten EU har over medlemsstatene, de er svært kritiske til innvandring og de er som oftest mer Putin-vennlig enn NATO-landene i Nord-Europa. Skepsis til det grønne skiftet, høye energipriser og kraftig prisøkning på mat og andre livsnødvendige varer har også bidratt til å dra velgere mot partiene lengst til høyre.

Om en måned blir det klart om disse kreftene får en alliert i Det hvite hus i Washington. Viktor Orban er en av Donald Trumps aller beste politiske venner, og de to har besøkt hverandre flere ganger det siste året. Om Trump vinner blir det ytterligere drahjelp for de europeiske ytre høyre-partiene.

I Norge er Arbeiderpartiet fortsatt største parti blant arbeidervelgerne, men mange velgere har de siste årene flyktet til flere partier med populistiske trekk:

Industripartiet (fram til splittelsen i 2023), Bompengepartiet (i kommunevalget 2019), Rødt og Senterpartiet (fram mot stortingsvalget i 2021) er alle eksempler på partier som i kortere eller lengre perioder har hatt framgang med arbeidervelgere som sin viktigste vekstbase.

Nå er det Fremskrittspartiet som flyr høyt. De tar velgere fra Høyre, men de har også tatt mange velgere fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Industripartiet, og på enkeltmålinger leder Sylvi Listhaugs landets største parti.

De troløse protestvelgerne avgjør som oftest hvilken side av politikken som vinner valg.

Her hjemme har også ferske opinionsmålinger vist at velgerne trekker mot høyre – ikke bare gjennom valg, men også når de blir spurt om holdninger.

Norsk Monitors siste undersøkelse av nordmenns holdninger og verdier viser en sterk endring:

Nordmenn aksepterer nå i større grad sosial ulikhet. Vi er blitt mer kritiske til høye skatter og mindre kritiske til høye lønnsforskjeller. Vi er mer positive til private løsninger innen helse og utdanning. For første gang siden 1990-tallet øker motstanden mot en sterk stat, og støtten til fagbevegelsen avtar.

«Den norske modellen er under press. Norge beveger seg nå vekk fra fellesskapet som løsning. Og mot egoisme, materialisme og tradisjonelle verdier. Det blåser en høyrevind over landet», skrev Dagsavisens politiske redaktør Lars West Johnsen om holdningsendringene som kommer til uttrykk i undersøkelsen.

Når arbeiderbevegelsen skal meisle ut politikk for de kommende årene skal det altså både tas hensyn til at det skyller en høyrebølge over Europa og at norske holdninger er i endring.

Da synes det fornuftig å ta kampen på høyresidens banehalvdel. Kamp mot kriminalitet, styrket forsvar og kontroll med innvandringen er saker som treffer både tidsånden og tradisjonelle sosialdemokratiske velgere godt.

Samtidig som denne delen av politikken skjerpes, må sikkerhetsnettet i velferdsstaten opprettholdes og styrkes. Forslaget til statsbudsjett for 2025 tar noen slike viktige grep, særlig rettet mot barnefamilier.

Om det er nok til å få velgerne tilbake fra Frp, avgjør hvem som skal styre landet etter stortingsvalget i september neste år.