Sigmund Aas, statsviter 

I 2023 så vi tendenser til økende gjengkriminalitet i Norge. Drapsforsøket i Moss og sprengningen av et hus i Drøbak får mange til å spørre seg om den svenske gjengkrigen er på vei hitover. 

Kripos uttalte nylig at det er om lag 100 organiserte kriminelle nettverk i Norge, og at politiet bare har kapasitet til å gå etter 40 av dem. Resten får holde på med sitt og tjene seg rike på svarte penger, vold, utnyttelse og narkotika. Hva med å tenke nytt, kjære politikere? 

All organisert kriminalitet har nemlig noe til felles: Den trives i mørket.

Den trives skjult, der ingen ser, bak fiktive identiteter, på sveitsiske bankkontoer og bak taushetsplikt-bestemmelser i ulike etater. 

Så hvis vi vil ha et tryggere, mer rettferdig og mindre kriminelt samfunn, bør vi også åpne det enda mer, og la mer informasjon være offentlig informasjon. Det er en norsk styrke og verdi som verden vil misunne oss. 

For få ting skremmer kriminelle mer enn offentlighet. Jo mer åpent og gjennomsiktig et land er, desto mindre vil de organiserte kriminelle trives, og desto vanskeligere vil det være å tjene illegale penger og nyte av godene uten å bli avslørt. Trollene sprekker i lyset.

Åpenhet kan gi oss superkrefter mot kriminalitet, og det uten at sensitive personopplysninger skal henges ut for vær og vind. 

Organiserte kriminelle er forretningsfolk på feil side av loven. Bak hver kriminelle handling ligger en kalkulert kost-nytte analyse.

I tillegg til lønnsomheten i kriminaliteten, vurderes også sannsynligheten for å bli avslørt. Er den for stor i Norge, vil ikke utenlandske kriminelle nettverk etablere seg her. 

Mer åpenhet vil passe som hånd i hanske med Politiets primærstrategi mot kriminalitet: Forebygging. Den beste kriminaliteten er den som aldri skjer. Og kanskje det beste av alt: Åpenhet er gratis. 

I dag har sitter Skatteetaten, Tolletaten, Arbeidstilsynet og Nav sitter rundt samme bord i A-krimsenteret. Hver etat er redde for å bryte taushetsplikten overfor hverandre, og bruker enormt mye tid på å diskutere hva de kan dele av informasjon til hverandre.

Det betimelig å spørre hvor godt det egentlig fungerer. 

Vi må gå i motsatt retning. Og jeg har derfor følgende forslag: 

1. Innfør tinglysningsplikt. DN har gjennom en serie artikler satt lys på et svært viktig problem. Minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser. Ingen aner hvem de er. Det kan være russiske oligarker, kinesiske spioner eller svenske gjengkriminelle.

Ingen vet, for i Norge er det ikke tinglysningsplikt for eiendommer. Få det på plass. Få kortene på bordet. Å lyse noe på tinget er en god norsk tradisjon med røtter tilbake til vikingtiden. Stå for hva du eier. 

2. Hvem som egentlig eier et selskap er det ikke alltid lett å svare på. Det kan være flere lag med hemmelighetsfulle holdingselskaper og stråmenn i skatteparadiser i veien. Et register over reelle rettighetshavere har vært nødvendig i lang tid. Brønnøysund har startet arbeidet, men nå er det lagt på is. Dette må på plass, og være helt offentlig.

Skattebetalerne har rett på å vite hvem som driver forretning i Norge, og hvem som er sluttmottakerne av offentlige anbudskroner. 

3. Offentlighetsloven bør ikke bare gjelde for stat og kommuner, men for alle som mottar så mye som ett øre av skattebetalernes penger. Da vil det aldri kunne oppstå korrupsjon i Norges Fotballforbund slik det er i det internasjonale FIFA. Vi vil heller ikke få lukkede religiøse sekter med stappfulle bankkontoer i skatteparadiser. Dere vet hvem dere er. 

4. Flere databaser som i dag er lukket, bør åpnes og gjøres til allemannseie. Hvis jeg ser en mann med et skytevåpen, bør jeg ikke kunne sjekke selv om det er registrert?

Lovlige jegere og skyteklubb-entusiaster med våpnene sine låst i en safe har lite å frykte. Det er bare kriminelle som taper på en slik åpning.

Og hvis jeg ser at noen setter seg bak rattet på et 60 tonns vogntog og kjører ut i trafikken, bør vi ikke alle kunne sjekke om han faktisk har lappen på den? Hvem som har sertifikat på hva er ikke en sensitiv personopplysning, men en samfunnsviktig opplysning. 

5. Ok, så du har lyst til å bygge deg et nytt hus. Men du har ikke lyst til å støtte litauisk mafia. Du kan i dag ikke sjekke om tømreren du vurderer å leie inn, har betalt skatt i det siste, fordi Skatteetaten har taushetsplikt.

I teorien kan du søke på han i Konkursregisteret, men dette er likevel bare en teoretisk mulighet, fordi du bare har navnet hans og ikke personnummeret. Du får derfor ikke vite at han har slått seg konkurs 17 ganger og lurt kreditorene hver gang. Dermed ender du opp med engasjere han og støtte litauisk mafia likevel. See my point? 

6. Og mens vi snakker om arbeidsmarkedskriminalitet: Hvorfor legger ikke Arbeidstilsynet ut lister på hvilke firmaer som ilegges tvangsmulkt og dagbøter for brudd på arbeidsmiljøloven, for eksempel for de siste fem årene?

Firmaer er ikke personer, og har ikke krav på personvern. Derimot har arbeidstakerne i selskapene rett på riktig lønn utbetalt til riktig tid, verneutstyr på jobben og å ikke bli utsatt for sosial dumping. Kriminelle aktører bør stilles i skammekroken så de presses ut av bransjen. 

7. Hvem som er godkjent helsepersonell kan alle sjekke i Helsepersonellregisteret. Men hvem som har fagbrev er ikke offentlig. Per i dag har man ingen mulighet til å sjekke om elektrikeren du leier inn faktisk er elektriker, eller om han du tror er tømrer faktisk er tømrer. Hvorfor ikke? En åpen database over fagbrev vil belønne de gode og seriøse håndverkerne på markedet. 

Det er mer enn 200 lokalaviser i Norge. Dersom de har mulighet til å undersøke hvilke firmaer som etablerer seg i sitt område, blir det få gjemmesteder for kriminalitet. 

Debattinnlegget ble først publisert i Aftenposten.