Kommentar
«Fagorganisering forebygger forskjeller», skriver Eline Lønnå
Colourbox
Fagbevegelsens innsats for et nytt politisk flertall er viktig, men kan aldri erstatte kjerneoppgaven.
Økende sosiale forskjeller blir en av de viktigste sakene for velgerne fram mot stortingsvalget. Det viser en undersøkelse avisa Aftenposten nylig fikk gjort, der en av tre velgere svarer at dette er den aller viktigste saken for dem. Kanskje ikke så overraskende mener velgerne at det er Ap, SV og Rødt som har de beste svarene på hvordan minke forskjellene, noe som er et godt omen før valgkampen ruller i gang for alvor. Mange flere sier at det er viktig å få gjort noe med økte forskjeller mellom fattige og rike, nærmere bestemt 85 prosent av oss – ifølge tankesmia Agenda. Samtidig bekymrer hele ni av ti tillitsvalgte i LO seg for at koronapandemien fører til enda mer ulikhet.
Les også: LO-tillitsvalgte tror forskjellene vil øke. Ulikhet blir den store valgkampsaken, mener Agenda
Likevel er det slik at også i land som i lange perioder har hatt regjeringer fra venstresiden, øker forskjellene. Den såkalte Matteus-effekten finner vi igjen også i de nordiske landene, effekten som kort sagt fører til at de rike hele tiden blir rikere, mens de fattigere blir fattigere. Eller som det heter i Matteusevangeliet i Bibelen: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Den korte forklaringen på hvorfor det er slik, er at profitten på kapital er større enn på arbeid og produksjon. Altså, den som allerede har tilgang til kapital, vil raskere få mer.
7 av 10 mener det er store forskjeller i Norge: – Det skyldes venstresidens svartmaling, svarer Høyre
Samtidig vet vi at det er en faktor som bremser finanskapitalismens innebygde logikk: fagorganisering. Her kommer forskningsrapportene som perler på en snor, sist ut er danske Arbejderbevægelsens Ervervsråd. I en fersk undersøkelse slår de fast at det er en klar sammenheng mellom hvor mange som er organisert og hvor stor andel av den samlede inntekten den fattigste halvparten av befolkningen har. I Danmark, Sverige og Finland er over halvparten organisert, og den fattigste halvparten av befolkningen har cirka 25 prosent av inntektene. Ser vi til USA der rundt 10 prosent er organisert, har den fattigste halvdelen av folket 13,5 prosent av den totale inntekten.
Det er en nyttig påminnelse om at arbeidet med å organisere folk aldri må nedprioriteres. Fagbevegelsens innsats for et nytt politisk flertall er viktig, men kan aldri erstatte kjerneoppgaven: få folk inn i fagforeninga.
Debatt: «Offentlige støtteordninger må skape arbeidsplasser i Norge», skriver Bjørnar Moxnes