Ikke til forkleinelse for fedrene, ofte er det bare slik at det er enklest at vi mødrene tar det, skriver Helle Cecilie Palmer. (Illustrasjonsfoto)
Hanna Skotheim
Debatt
Fedre bør stresse litt mer, så mødre kan stresse litt mindre
Eller kanskje greier vi alle å slappe mer av hvis vi deler arbeidet likere?
Blir du litt svett ved tanken på alt som skal organiseres om våren – 17. mai, dugnader, skoleavslutninger, ferieplanlegging? Da er det stor sannsynlighet for at du er kvinne og småbarnsmor.
Du har fått jobben som familiens prosjektleder. Eller sekretær, alt ettersom. Det var du som sørget for at barna hadde finstasen i orden på nasjonaldagen, du som hadde oversikt over når de skulle møte opp til toget.
Det er du som vet når foreldremøter og dugnader avholdes, og husker at det må bakes kake til skoleavslutningen. Det er du som passer på at vinterdressen er byttet ut med solhatt og solkrem, og at barna har riktig og nok skift i barnehagen.
I hverdagene har du ansvar for å ha oversikt over det som skal skje og det som må skje i livsprosjektet familien. Og når det skjer noe ekstra, ved høytider som jul eller 17. mai, karneval, barnebursdager, ferieturer, er det du som har det mentale arbeidet med å planlegge og organisere.
Og akkurat nå er det mange slike usynlige organisatoroppgaver.
Ok, du gjør helt sikkert ikke alt dette, og ikke hele tiden. Men hvis din familie ligner andre norske familier med barn, er det nok mamma som gjør mest av det. Selv familier som betrakter seg som likestilte, og har likestilling som ideal, er ikke likestilte når det kommer til det emosjonelle og mentale arbeidet som skal til for å få både hverdager og høytider til å gå i hop. Det tredje skiftet, kalles dette arbeidet.
Det første skiftet er lønnet arbeid, det andre skiftet er de praktiske hus- og omsorgsoppgavene i en familie. Og så er det altså slik at i familier hvor begge foreldrene jobber like mye med både lønnsarbeid og husarbeid, er det mødrene som tar størsteparten av det mentale arbeidet.
Ja, denne «ulikestillingen» av det tredje skiftet er nærmest en forutsetning for at parene skal framstå som likestilte. Det påpeker sosiolog Kristine Warhus Smeby, som har skrevet doktorgradsavhandling om det tredje skiftet.
Det at menn gjør like mye av det praktiske arbeidet på hjemmebane, forutsetter altså at kvinnene organiserer arbeidet.
For noen dager siden kom det en melding i foreldregruppa til eldstedatteren min med en oppfordring om å vippse noen kroner til gave til lærerne. Meldingen kom (selvsagt) fra en av mødrene. I løpet av det tiåret jeg har hatt barn i barnehage og skole, har det aldri vært en pappa som har sørget for at det ble samlet inn penger til gaver til de ansatte.
Aldri en pappa som har tatt kontakt for å samkjøpe bursdagsgave til barnas venner, og så vidt jeg kan huske har heller aldri mannen min og andre fedre gjort det samme. Og jeg, jeg har aldri tatt kontakt med andre fedre for å spørre om hva de har tenkt å kjøpe i gave.
Ikke til forkleinelse for fedrene, ofte er det bare slik at det er enklest at vi mødrene tar det. Men hvorfor er det slik?
Handler det om biologi eller personlighet? Om kontrollbehov hos mødrene eller ansvarsfraskrivelse hos fedrene? Kanskje handler det om litt av alt, men den kjønnede trenden er så tydelig at svaret ikke bare ligger hos hver enkelt familie.
Siden arbeidet i det tredje skiftet er usynlig, er det vanskelig å kartlegge. Det ligger gjerne ikke noen bevisst avgjørelse bak at mødrene tar på seg dette arbeidet, men Smeby peker på at det er mor som har foreldrepermisjon først – og lengst – og at hun dermed opparbeider seg kompetanse som handler om nettopp organiseringen av familielivet. Så bare fortsetter det sånn.
Vi har andre forventninger til mødre enn til fedre. Jeg er overbevist om at selv vi som ikke er veldig opptatt av å fremstå som «vellykkede» foreldre (altså mødre) – hva nå det enn er – kjenner på det.
Det er på en måte mer flaut om jeg glemmer å ta med regntøy og klesskift i barnehagen enn hvis mannen min gjør det. Det er jeg, og ikke mannen min, som får melding fra barnehagen hvis det er noe sønnen vår mangler.
Mødre forventer mer av seg selv, men det gjør samfunnet også, viser Smeby i sin avhandling. Dermed blir ansvaret som ligger i det tredje skiftet noe mødrene eier, mens fedrene kan velge det – eller velge det bort. Det er mer belastende å bryte normer enn å innfri dem.
Dermed er det vanskelig for mødrene å legge bort den mentale jobben, med mindre de vet at fedrene er forberedt på å ta sin del av den.
Er fedrene det? Smebys studie og en undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) tyder på at det er vanskelig å få fedre til å gjøre mer av det tredje skiftet nettopp fordi det er et usynlig, mentalt arbeid som foreldrene ikke forhandler om.
AFI-studien viser at mødre er mer stresset og opplever mindre balanse i hverdagen enn fedre, og at kjønn er en viktig faktor for å forklare dette. Det samme viser en svensk studie av det tredje skiftet.
Dermed blir den manglende likestillingen også et helsespørsmål. Det første skrittet mot mer likestilling, er å være bevisst på at arbeidet er skjevfordelt.
Kanskje vi mødrene skal starte med å overlate pakking og pakkelister til fedrene i sommerferien?
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
Debatt
Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)
AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar
Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.
Jogvan H. Gardar/privat
Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.
Helge Rønning Birkelund
LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Debatt
Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.
Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no
Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Uro i Posten: – Lite gjennomtenkt å skape rykter blant sjåførene
Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget.
Arkivfoto: Leif Martin Kirknes
Høyre: – Skjønte at dette kunne være løgn først på fredag
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo