Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Jeg har gode venner som jobber i bedrifter hvor de kan kjøpe gunstige aksjer.

– Vi ønsker at flere medarbeidere skal bli medeiere, sa finansminister Jan Tore Sanner da han la fram statsbudsjettet.

Sanner varslet at regjeringen øker skattefordelen for dem som kjøper aksjer i bedriften de er ansatt i.

Mine kamerater har gode jobber, tjener bra og kan hvert eneste år glede seg over solid avkastning på aksjeinvesteringene sine. Penger som også beskattes svært så gunstig sammenlignet med arbeidsinntekt. Nå kan de glede seg over enda litt bedre økonomi i året som kommer.

Det kan komme godt med hvis de bare får et normalt lønnsoppgjør i 2021. Regjeringen regner nemlig med at reallønnsveksten blir på minus 1,3 prosent. Det betyr at folk flest uten aksjer, har mindre penger å handle mat og betale regninger for til neste år. Nå skal de riktignok få skattelette. Kanskje så mye som 500 kroner hvis de ligger i nærheten av lønna til en gjennomsnitts industriarbeider. Tjener du mer enn millionen vil det gjennomsnittlige skattekuttet bli på 3.400 kroner, ifølge statsbudsjettet.

Dette er bare en illustrasjon på at borgerlig politikk gir resultater. Forskjellene øker. Og det til tross for at Finanstalen til Jan Tore Sanner inneholdt alle de riktige ordene og vektla alle de riktige verdiene i en sosialdemokratisk velferdsstat. Han snakket om betydningen av trepartssamarbeid; hvor viktig det er å inkludere flere og opprettholde gode velferdsordninger.

– Det viktigste for å bevare et samfunn med små forskjeller og gode velferdsordninger, er at flest mulig er i jobb, understrekte finansministeren og pratet videre om et velferdssamfunn hvor ingen skal falle utenfor.

Opposisjonens første kommentarer gikk på kuttene i formueskatten. 1,37 milliarder kroner mindre blir det å betale i formueskatt, skal vi tro tallene. Og det er her vi tydelig ser forskjellene mellom de blå og rødgrønne i norsk politikk. Men det er ikke nødvendigvis de store overskriftene som tegner et riktig bilde. Ofte er det de små grepene, de mindre summene som over tid skaper forskjellene. Et slikt grep denne gangen er at taket på egenandeler økes slik at Folketrygden sparer 332 millioner kroner. Det er 332 millioner kroner som noen må betale. Har du bare en uføretrygd å leve av eller en minstepensjon, er det hundrelapper som merkes.

Et annet område som skiller politikken, er synet på offentlig sektor. År etter år har den borgerlige regjeringen kuttet mellom 0,5 og 0,8 prosent av budsjettene til statlige virksomheter. Målet er å effektivisere og avbyråkratisere gjennom ABE-reformen. Denne gangen betyr det 1,8 milliarder kroner mindre å bruke på offentlige tjenester i 2021. Slik bruk av ostehøvelen år etter år på etater som Arbeidstilsynet eller Nav, gir merkbare resultater. Bare for Nav betyr det kutt tilsvarende 600 årsverk over sju år, påpeker NTL-leder Kjersti Barsok.

I disse korona-tider er det mange som mener at både Nav og andre viktige deler av offentlig sektor burde styrkes og ikke svekkes. Det gjelder ikke minst kommunesektoren. I økonomiske krisetider kan norske kommuner være den motoren som holder hjulene i gang i privat næringsliv. Men det krever at de har penger å bruke på investeringer i skolebygg, idrettshaller, sykehjem, vann og kloakk og alt det andre kommunene har ansvaret for ved siden av helse- og omsorg. Det ironiske er at redusert kjøpekraft kan styrke kommuneøkonomien gjennom lavere lønnsutgifter. Samtidig som slunken lommebok betyr mindre penger å bruke i butikker, restauranter, på reiser og andre ting som finansierer arbeidsplasser i privat sektor.

I dagene som kommer vil den politiske debatten rase om prioriteringer og veivalg. Partienes forslag til egne statsbudsjett for 2021 vil fortelle om det er vilje til å ta de store grepene for virkelig å sette makt bak de sosialdemokratiske ordene som nesten alle elsker å bruke.

Men ser vi på tidligere budsjettforslag fra opposisjonen, så er det heller ikke her snakk om store radikale grep. Også her er det en sterk tro på de små skrittene. Det betyr at mine gode venner trygt kan forvente solid avkastning på aksjene i mange år framover. Og fem-åringen som sliter ved skolestart vil fortsette med å slite når han skal finne seg en jobb i et stadig tøffere arbeidsmarked for skoletapere.

Mange mennesker har ikke tid til å vente, enten de er unge eller gamle. De har lite å glede seg over i forslagene til statsbudsjett.

SAMLESIDE: Alle saker om statsbudsjettet for 2021