Geir Seljeseth

De var alle samlet rundt bordet i den finske hovedstaden Helsingfors. USAs president Gerald Ford, Sovjetunionens mektige toppleder Leonid Bresjnev, Tysklands forbundskansler Helmut Schmidt, Kanadas statsminister Pierre Trudeau, Storbritannias statsminister Harold Wilson, Frankrikes president Valéry Giscard d'Estaing, Sverige statsminister Olof Palme, Jugoslavias president Tito, Romanias Nicolae Ceaușescu, DDRs eneveldige Erich Honecker og verten selv, Finlands president Uhro Kekkonen. I den nybygde fløyen på staselige Finlandia Hall klarte lederne på begge sider av den kalde krigen å samle seg om noen prinsipper for veien videre. På den legendariske «Konferansen for samarbeid og sikkerhet i Europa» klarte lederne fra 35 land å samle seg om en felles erklæring for verdensorden videre.

Helsingforserklæringen ble hjørnestenen i arbeidet med å komme seg ut av den kalde krigen. Prinsipper om sikkerhet ble det oppnådd enighet rundt. Politiske og militære prinsipper, økonomiske og miljømessige aspekter og menneskelige aspekter av sikkerhet. Selv om det i årene etterpå kunne være vanskelig å se den direkte nytten er det liten tvil om at erklæringen var viktig i arbeidet fram mot at konferansen ble omgjort til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa i 1994.

Kommentar: «Med hjelpemotor mot fremtiden»

Dagens finske president, den konservative Sauli Niinistö, er midt i sin andre periode som president i vårt naboland. Han har ved flere anledninger forsøkt å få til et toppmøte om Arktis i den finske hovedstaden. I 2018 spilte han inn ideen overfor Russlands president Vladimir Putin og USAs president Donald Trump. Han gjentok det hele for Trump i 2019, men uten suksess så langt.

Nå tar han forslaget sitt ett steg videre. I en kronikk i den finske storavisen Helsingin Sanomat tar han til orde for å ha et toppmøte med verdenslederne på 50-årsdagen for «Konferansen for samarbeid og sikkerhet i Europa». Under tittelen «Arktisk kulde og i ånden fra Helsingfors» tar han til orde for å felles se på hvordan vi skal løse utfordringene både i Arktis og i klimaarbeidet.

Utfordringene i å løse klimakrisen sammen med et internasjonalt spenningsnivå som ser ut til å øke hele tiden, gjør at tiden fram mot et nytt internasjonalt toppmøte i Helsingfors kan være betimelig. Senest i forrige uke slo Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov fast at forholdet mellom EU og Russland var dødt. Sanksjoner både mot Kina og Russland er utviklet av både USA og EU. USAs nye president Joseph Biden kalte nylig Vladimir Putin for en morder. Og et møte mellom kinesiske og amerikanske toppolitikere i Alaska, endte nylig i munnhoggeri. Ordskiftet internasjonalt er tidvis plagsomt. Spesielt for mindre land er et hardere internasjonalt ordskifte vanskelig. Det skaper spenninger som gjør at små stater ofte må velge side og det kan koste dyrt både økonomisk og politisk på sikt.

Kommentar: «Boris gleder seg til 17. mai»

Tidspunktet kan være godt for å skape grunnlag for en ny Helsingfors-erklæring. I de siste årene har man sett opprusting i Arktis, og det ligger utfordringer framover i arbeidet med å sørge for et klimaarbeid som skaper global oppslutning. Etter planen skal det være et nytt klimatoppmøte i Glasgow på senhøsten i år. Det kan være en arena for nye og viktige steg, eller tydeliggjøre uenigheter som stopper den globale klimajobben. Uansett kan behovet for å ta et nytt internasjonalt toppmøte være betimelig og sørge for at man holder fokus på det som er viktigst framover.

Selv skal Sauli Niinistö sitte som president til 2024. Han håper å kunne betrakte et slikt toppmøte fra sofaen som pensjonist.

Debatt: «Rødt vil kjempe for en likelønnspott. Kan dette løftet innfris med et regjeringsskifte?»