Regjeringen godkjente i august utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet, som skal kutte utslippene på Hammerfest LNG på Melkøya med 90 prosent. Produksjonen skal legges om til full drift med strøm fra kraftnettet. Nettet skal også bygges ut for å ha kapasitet til å serve det økte kraftbehov.
Erlend Angelo
Kronikk
Finnmark har rett og slett tapt muligheter i konkurransen med andre deler av landet
Finnmark og Nord-Norge bør ha de samme mulighetene for utvikling som resten av landet. Et godt utbygd strømnett med nok energiproduksjon er nøkkelen – men det er ikke på plass i dagens kraftnett. Det skal vi rydde opp i.
Det er ikke rart dersom finnmarkingene mener seg oversett av storsamfunnet. Manglende nettkapasitet er en av de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark.
I dag får ikke nye prosjekter med forbruk større enn 1 MW tilknytning i nettet, og allerede konsesjonsgitte vindkraftverk i Øst-Finnmark kan ikke bygges fordi det ikke er plass i nettet.
Det betyr at Finnmark rett og slett har tapt muligheter i konkurransen med andre deler av landet.
Viktig kraftløft for fylket
Konsekvensene hvis man ikke gjør noe vil være dramatiske. Næringslivet får ikke utviklet seg, nye spennende og framtidsretta jobber går tapt og befolkningsnedgangen fortsetter.
Det er dette som har vært viktigst for oss å endre da vi lanserte kraftløftet for Finnmark.
Snøhvit Future utløser nødvendig infrastrukturbygging, og rettighetshaverne på Snøhvit betaler et viktig anleggsbidrag for å få på plass sterkere nett nordover.
Samtidig skal NVE og OED prioritere behandlingen av Statnetts søknader om å forsterke nettet videre østover. Kraftløftet åpner for en infrastruktur som muliggjør videreutvikling av næringslivet og legger grunnlaget for nye, spennende og trygge arbeidsplasser.
Et variert arbeidsmarked som vil friste unge mennesker til å etablere seg og se framtidsmuligheter i Finnmark. Et grunnlag for bedre kommuneøkonomi og et grunnlag for bedre velferd gjennom gode barnehager, skoler og god eldreomsorg.
Kraftløftet for Finnmark er en viktig bidragsyter for å lykkes.
Lover mer kraft
Mange er bekymret for at det økte kraftuttaket til Hammerfest LNG skal øke strømprisene i nord. Det forstår jeg godt, og det er korrekt at et nytt stort forbruk av kraft, uten tilsvarende økning i produksjon, vil øke prisen på strøm.
Samtidig kommer vi ikke utenom at Nord-Norge er et attraktivt sted å investere for kraftkrevende industri i dag.
Det er allerede køer for å koble seg på nettet, og vi kan forvente at de køene neppe krymper i årene framover. Derfor består regjeringens kraftløft, i tillegg til å si ja til Snøhvit Future, av både mer nett og mer kraft, og at vi utsetter oppstart av omleggingen til full drift med kraft fra nettet for å legge til rette for at vi får til dette først.
Vurderte karbonfangst og -lagring
Så mener noen at man burde brukt karbonfangst og -lagring som løsning for Hammerfest LNG.
Muligheten er utredet av rettighetshaverne, men lagt bort fordi løsningen er svært ulønnsom å ta i bruk.
Løsningen ville hatt en vesentlig høyere investerings- og tiltakskostnad enn omlegging til full drift med kraft fra nettet. De høye kostnadene skyldes ifølge operatøren blant annet store forventede integrasjonskostnader og økt energibehov som følge av CO₂-fangst.
Samtidig vil det være nødvendig å utvide dagens kapasitet for transport og lagring av CO₂.
En stor andel av den økte regninga ved bruk av karbonfangst- og lagring ville fellesskapet dekket uten at Finnmark hadde fått mer nett eller mer fornybar energiproduksjon.
Stortinget ba i april regjeringen om å foreta en egen vurdering av om fangst og lagring av CO₂ kan være et alternativ. Det har vi gjort. Oljedirektoratets tilleggsvurdering er at lagring av CO₂ på Hammerfest LNG har tiltakskostnader som vil være vesentlig høyere enn for omlegging til full drift med kraft fra nettet.
Løsningen er lite realistisk å realisere innen 2029 og vil samtidig gi noe redusert framtidig gassproduksjon. Vi slutter oss til denne vurderingen.
Skal sikre reindrifta
Reindriften er også viktig i vurderingen. Reindrift er arealkrevende og avhengig av fleksibilitet og årstidsvariasjoner i beitebruken.
Derfor må vi ikke bruke mer areal enn nødvendig, og vi må se på avbøtende tiltak.
Reindriftens utfordringer er komplekse, men jeg tror vi har en god mulighet til å lykkes med å videreutvikle de fantastiske mulighetene som Finnmark byr på, samtidig som vi sikrer reindriften gode vilkår i tiden framover.
Kunnskap må legges til grunn for en parallellutvikling av samfunnet i nord, som bygger på mulighetene og tradisjonene, og som sikrer optimisme og framtidstro. Kraftløftet for Finnmark er en viktig del av dette fundamentet.
I konsesjonsbehandlingen skal vi selvfølgelig ta hensyn til reindrifta, kommunene og miljø- og arealbruk. Vi skal følge opp konsultasjonsregelverket og vise fleksibilitet for å gjennomføre dette kraftløftet. I Finnmark er det søkt om eller planer for om lag 3000 MW vindkraft. Alt dette blir ikke godkjent, men det viser hvor stort potensial det er.
På lag med kommunene
Til slutt vil jeg understreke at dette også skal skje på lag med kommunene. Vi har lært av tidligere regjeringers feil og har blant annet endret lovverket rundt konsesjonsbehandling av vindkraftverk.
Kommunene får stor makt i utforming og omfang av vindkraftverk i sin kommune. Hvis kommunen sier nei, så blir det ikke gitt konsesjon. Nå er det kommunene som sitter med hendene på rattet.
Vi er tydelige på at skal vi lykkes med kraftløftet så må vi gjøre dette på lag med både lokalbefolkningen og kommunene – ikke imot.
Mest lest
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Eggum fast
Tore Kristiansen / VG
Fersk måling: Nedtur for Høyre og Erna Solberg
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Fra lønnsoppgjøret 2023. (Arkivbilde)
Tormod Ytrehus
De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
Ole Palmstrøm
FHI-ansatte får beholde jobben. – Nå kan jeg ta jul med senkede skuldre
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
– Dette med rus og alkohol er fortsatt tabulagt og oppleves av mange som noe privat, sier rådgiver i Akan kompetansesenter.
Sissel M. Rasmussen
Drikker du for mye med kollegaene dine?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Halvparten av 7500 ansatte oppgir at det er en stor belastning å være konstant til stede følelsesmessig.
peopleimages/colourbox
Ansatte setter barn, elever og pasienter foran seg selv
Leder i Elektroarbeidernes fagforening i Trøndelag stoler mer på Fellesforbundet enn på LO.
Torgny Hasås
Uføre må være med i ny AFP, mener fagforeningsleder
FÅR DET VERRE: Arbeidsledige som blir sanksjonert får enda strammere økonomi, mener Nav-forskerne.
Illustrasjonsfoto: Colourbox