JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Forbrukerne står maktesløse tilbake ved butikkhyllene»

Forbrukerrådets direktør, Inger Lise Blyverket, mener at konkurransen i dagligvaremarkedet er for dårlig.

Forbrukerrådets direktør, Inger Lise Blyverket, mener at konkurransen i dagligvaremarkedet er for dårlig.

Martin Guttormsen Slørdal

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Matvareprisene gjorde et byks oppover i februar. Det er nærmest som normalt.

kjell.werner@anb.no

Det spesielle nå er at prisene øker påfallende like mye i lavprisbutikkene. Forbrukerrådets direktør, Inger Lise Blyverket, tar dette som et tegn på at konkurransen i dagligvaremarkedet åpenbart er for dårlig. Forbrukerne står maktesløse tilbake ved butikkhyllene.

Politikerne har i årevis vært bekymret for at konkurransen i dagligvaremarkedet ikke kommer kundene til gode. For ti år siden ble det lagt fram en utredning med den beskrivende tittelen «Mat, makt og avmakt». Avmakten er stor, for det har skjedd lite konkret på disse ti årene. Utviklingen har egentlig gått feil vei. Ica-kjeden er borte. Fire store kjeder ble dermed til tre. Nå er det Norgesgruppen, Coop og Rema som er de store aktørene. Norgesgruppen er desidert størst, med butikker som Meny, Kiwi og Joker.

Samtidig er det store og mektige aktører nede i verdikjeden, altså blant leverandører og produsenter. Hemmelige rabatter og markedsføringsavtaler florerer, og de sterkeste aktørene har muskler til å kjøpe seg best hylleplass. Her er bildet så sammensatt at det er vanskelig for myndighetene å finne ut om spillereglene er like for alle.

Rett skal være rett: Politikerne har forsøkt å gjøre noe. De folkevalgte har bedt om mer åpenhet i verdikjeden for dagligvarer. Det er også et ønske om at rabatter som oppnås i forhandlinger mellom leverandører og kjedenes butikker i større grad skal følge varen, altså komme kundene til gode.

Stortinget har også vedtatt en lov om god handelsskikk. Den trådte i kraft 1. januar 2021. Dagligvaretilsynet ble etablert for å håndheve denne loven. I tillegg har vi Konkurransetilsynet, som skal kontrollere at konkurransen er reell og at de store aktørene ikke misbruker sin markedsmakt.

Bakteppet er det faktum at de såkalte matvarebaronene tjener gode penger. Derfor må kjedemakten brytes slik at vi som forbrukere får vår del av kaka. Ulovlig prissamarbeid må straffes. På den annen side bør vi ikke stirre oss blinde på lave priser. Et bredt utvalg har en verdi for mange forbrukere. Kvalitet teller også inn. Epler må sammenliknes med epler av samme kvalitet, ellers blir det som å blande epler og pærer.

Det er å håpe at loven om god handelsskikk vil virke etter hensikten. Dagligvaretilsynet er under oppbygging og har dessverre ikke kommet ordentlig i gang. Det synes å være behov for enda større muskler for å kunne kikke de mektige dagligvareaktørene skikkelig i kortene. Alternativet er enda flere tiår med avmakt.

Annonse
Annonse