Tom Simonsen

Vi viser til artikkel 28. oktober på frifagbevegelse.no angående varslingssak i Luftforsvaret.

Av hensyn til de involverte parter kommenterer ikke Forsvaret konkrete varslingssaker. Dette kan undergrave konfidensialitetsprinsippet, som er avgjørende for at varslingsinstituttet skal fungere etter sin hensikt.

Varsleren i Hercules-ulykken: – Hadde jeg visst hvordan det ble, hadde jeg ikke varslet. Alt har gått galt

Arbeidsmiljøloven lovfester arbeidstakers rett til å varsle og arbeidsgivers plikt om å legge til rette for og oppfordre til varsling. Dette tar vi på alvor i Forsvaret, og vi har et godt apparat for å håndtere varsler på en forsvarlig måte.

Forsvaret har jobbet for å gjøre varslingskanalen bedre kjent for alt personell de siste årene. Forsvarssjefen har også gitt føringer til samtlige underlagte sjefer, om å bygge kultur for varsling av uønskede hendelser.

Antall henvendelser til Forsvarets varslingskanal har økt de siste årene. Dette kan ha en sammenheng med det generelle fokuset på varsling i samfunnet, at Forsvarets varslingskanal er gjort bedre kjent, og at det er tillit til at varslingskanalen fungerer.

Utviklingen av registrerte saker inn til Forsvarets varslingskanal er som følger:

Totalt antall saker i 2017 var 64, i 2018 var det 101.

Frem til nå i 2019 har varslingskanalen i Forsvaret mottatt 105 varslingsaker.

De fleste saker lukkes relativt raskt, men noen få saker er meget omfattende og krever mer tid til å gjennomgå.

Det er helt unntaksvis at det tar over ett år å ferdigstille en varslingssak, og vi jobber alltid for effektiv saksbehandling. Men vi vil aldri la dette gå på bekostning av en grundig og forsvarlig saksbehandling. Det fortjener alle involverte parter.